Ragnhild Mowinckel (31) liker at ting går fort unna – både i bakkene og ellers i livet. Men noe sommerbryllup blir det ikke. – Vi venter til høsten, og gifter oss i Italia – i den varme delen av landet, forteller hun.
Les mer om Ragnhild og livet hennes i magasinet Skisport. Nummer fire – 2023, er ute i postkassene til abonnentene om kun få dager.
FOTO: Lemos Media, Alpinlandslaget.
Med seire i junior-VM, Europacupen og NM, har Alexander Steen Olsen fått B-landslagsstatus før kommende sesong…
Det er ingenting i veien med ambisjonene til gutten som har fått B-landslagsstatus foran kommende sesong. Han føk rett inn på landslaget etter en overbevisende sesong – med seire i junior-VM, Europacupen og NM som høydepunkter.
– Jeg har lyst til å vinne alt av store mesterskap. Men når det skjer er av underordnet betydning. Jeg har lyst til å holde på til jeg er 32 år. Da får jeg med meg tre OL. Eller kanskje jeg fortsetter til jeg er 33. Da får jeg med meg et VM til også, sier den målbevisste gutten som representerer Kjelsås IL.
På hvilken måte er du energisk?
– Du kan vel generelt si at det går unna, smiler 20-åringen som har en offensiv innstilling til sine nye omgivelser – med langt mer berømte stjerner rundt seg på landslaget.
– Det viktigste er å gi litt, ikke bare ta erfaring. Jeg vil derfor gjøre mitt til å gjøre gruppa sterkere, sier Alexander.
– Selvtillit er ingen mangelvare der i gården. En slik selvtillit må en toppidrettsutøver, som skal nå langt, ha.
Hvordan har du tilegnet deg den elegante og kattemyke teknikken din?
– Jeg har opp gjennom oppveksten sett mye på video – av de beste utøverne i verden. Og så har jeg tolket det de viser – på min måte og tatt det med i min måte å kjøre på. Fra jeg var liten har jeg laget meg et bilde i hodet av hvordan jeg vil angripe portene.
– Da alpinlandslaget presenterte utøvere og støtteapparat for kommende sesong, ble det fra scenekanten og «programleder» Espen Graff ikke lagt skjul på at Alexander er en spesielt blid og energisk kar.
– Jeg har jo min egenart. Jeg er jo yngre enn de aller fleste her. Mange av de andre er jo voksne, smiler Alexander.
Hvordan ser du på å prestere i vinterens VM i Courchevel og Méribel?
– Noen storplassering er ikke målet. Det er jo er så et vilt høyt nivå. Dessuten er det bare fire plasser på det norske laget. Men i slalåm er det fem plasser – ettersom Sebastian ble verdensmester i Cortina. Da har han friplass, og Norge kan stille med fem mann. Da kan det jo bli større muligheter for meg. Men det er ikke noe jeg går rundt og tenker på nå. Man må se ting i perspektiv, og det er der det jeg sa tidligere i intervjuet kommer inn i bildet: At jeg har lyst til å vinne både OL og VM, men at jeg har god tid til å gjennomføre de høye målsettingene mine.
Sist vinter vant Alexander den høythengende Europacupen i slalåm. Han tok også en fin 10. plass i sin World Cup-debut i storslalåm i Méribel 19. mars 2022. Dobbeltseier i junior-VM var også en stor prestasjon. Alexander vant både storslalåm og slalåm i Canada.
Og så kom den flotte kjøringen hans i Narvik – helt på tampen av sesongen: Oslo-gutten vant både storslalåm og slalåm i malmbyen.
Selv om alt gikk på skinner sist vinter, har Alexander opplevet litt motgang også.
– Jeg var jo elev på Oppdal videregående skole – i et fireårig skigymnasløp der. Et stykke ut i annen klasse, fikk jeg motivasjonsproblemer. Overgangen med å flytte hjemmefra som 16-åring, gikk greit. Men på slutten av det andre skoleåret kom motgangen på det feltet. Det sportslige gikk greit, men jeg slet med trivselen. Hjemlengselen slo inn.
– Da tok pappa (Arild) en alvorsprat med meg. Han sa at jeg bare måtte stå i det, så ville ting snu seg. Jeg fikk også klar beskjed om at familien ikke hadde økonomi til å plassere meg noe annet sted med tilsvarende gode treningstilbud. Heldigvis snudde det seg. Jeg fikk Hallgeir Vognild som trener de tre siste årene på Oppdal. Det hjalp også godt på. Han er en fantastisk trener, forteller Alexander.
Hva er det beste med å drive som toppidrettsutøver. Slik du gjør nå?
– Jeg har ikke noe forventningspress på meg. Jeg kan senke skuldrene, og bare jobbe på – med det jeg skal, før sesongen drar i gang.
Hva driver deg?
– Det er veldig gøy å trene i en gruppe hvor utøverne ligger på et så høyt nivå. Jeg er ikke best på noe, så jeg har alltid noe å strekke meg etter. Å kunne komme på trening med denne gjengen og vårt solide støtteapparat, er ekstremt bra. Alle øktene blir lagt opp i forkant, og da er det bare opp til å gi jernet når jeg er på trening.
– Dessuten får jeg oppleve masse når vi reiser rundt i verden. Jeg er bevisst på at det er gøy så lenge det varer, og nyte at jeg er på landslaget.
Klubb: Kjelsås IL
Tidligere klubb: Heming. Byttet klubb som 13-åring.
Andre interesser: Skating.
Klubber: Spilte fotball fram til 2021. For Skeid og juniorlaget til Oppdal. Midtbanespiller.
Sivil status: Kjæreste – og samboer med Øyunn Fagerhaug Gustavsen (20). Har flyttet inn i leilighet på Ekeberg i Oslo.
Forbilde: Henrik Kristoffersen. Stort øyeblikk å slå ham i NM i Narvik.
Favorittrett: Mamma Grys kjøttkaker.
Musikksmak: Liker det meste. Rock, hip hop, pop og rolig musikk.
Høyde: 1.80 cm.
Skimerke: Rossignol.
OL maskoten er Bing Dwen Dwen (en gigantisk pandabjørn). Det er Discovery Norway som har rettighetene til OL-sendingene frem til 2024 her til lands. Hovedkanalen for de olympiske sendingene er TVNorge (over 20 timer med sendinger hver dag), med Eurosport Norge som støttekanal, men samtlige øvelser vil kunne strømmes på Discovery+.
FREDAG 18. FEBRUAR
Det store høydepunktet på fredag for folk flest er nok fellesstarten på skiskyting som starter klokken 10. Norge har flere medaljekandidater, og Johannes Thingnes Bø ønsker nok å revansjere sin 16.-plass fra Pyeongchang.
02:30-04:00 Freestyle ski, kvinner. Halfpipe, finale (TVNorge/discovery+)
04:00-04:45 OL-studio (TVNorge/discovery+)
05:10-07:25 Ishockey, menn. Semifinale (Eurosport Norge/discovery+)
05:30-07:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)
07:00-08:20 Freestyle ski, menn. Skicross (TVNorge/discovery+)
08:00 Skiskyting, Fellesstart, kvinner
08:20-10:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)
09:30-10:55 Skøyter, menn 1000m (Eurosport Norge/discovery+)
10:00-10:55 Skiskyting, menn. Fellesstart (TVNorge/discovery+)
14:10-16:25 Ishockey, menn. Semifinale (TVNorge/discovery+)
16:25-19:30 OL i dag. Høydepunkter fra dagens øvelser (TVNorge/discovery+)
19:30-21:00 OL-kveld (TVNorge/discovery+)
LØRDAG 19. FEBRUAR
Femmilen i Pyeongchang ble en stor skuffelse for det norske langrennslandslaget. Beste nordmann bak vinner Iivo Niskanen ble Martin Johnsrud Sundby på en femteplass som kom i mål over to og et halvt minutt bak finnen. Når paradegrenen som avslutter langrennsøvelsene for herrene nok en gang skal gjennomføres er det flere nordmenn som vil kjempe om de øverste plassene. Ett av spørsmålene er om Johannes Høsflot Klæbo klarer å holde en så lang distanse.
02:30-04:00 Freeski, menn. Halfpipe, finale (TVNorge/discovery+)
04:00-06:10 Alpint. Lagkonkurranse (TVNorge/discovery+)
07:00-09:30 Langrenn, menn. 50 kilometer fristil (TVNorge/discovery+)
09:30-10:00 OL-studio (TVNorge/discovery+)
08:00-10:40 Skøyter, fellesstart (Eurosport Norge/discovery+)
14:10-16:40 Ishockey, menn. Bronsefinale (TVNorge/discovery+)
16:40-19:30 OL i dag. Høydepunkter fra dagens øvelser (TVNorge/discovery+)
19:30-21:00 OL-kveld (TVNorge/discovery+)
SØNDAG 20. FEBRUAR
Marit Bjørgen kronet sitt siste OL med en overlegen seier på tremila i Pyeongchang. De åpenbare favorittene til denne øvelsen er selvsagt Therese Johaug og Frida Karlsson, men man skal ikke glemme sølvvinner fra Pyeongchang Krista Pärmakoski, og skulle det samle seg på slutten er det skummelt å spurte mot Jessie Diggins.
05:20-06:30 Ishockey, menn. Finale (TVNorge/discovery+)
06:30-07:30 OL-studio (TVNorge/discovery+)
07:30-09:40 Langrenn, kvinner. 30 km fristil (TVNorge/discovery+)
10:00-13:00 OL-høydepunkter (TVNorge/discovery+)
13:00-15:00 Avslutningsseremoni (TVNorge/discovery+)
* 2018 Pyeongchang: 39 (14-14-11) (rekord)
* 2014 Sotsji: 26 (11-5-10)
* 2010 Vancouver: 24 (9-8-7)
* 2006 Torino: 19 (2-8-9)
* 2002 Salt Lake City: 25 (13-5-7)
* 1998 Nagano: 25 (10-10-5)
* 1994 Lillehammer: 26 (10-11-5)
* 1992 Albertville: 20 (9-6-5)
* 1988 Calgary: 5 (0-3-2)
* 1984 Sarajevo: 9 (3-2-4)
* 1980 Lake Placid: 10 (1-3-6)
* 1976 Innsbruck: 7 (3-3-1)
* 1972 Sapporo: 12 (2-5-5)
* 1968 Grenoble: 14 (6-6-2)
* 1964 Innsbruck: 15 (3-6-6)
* 1960 Squaw Valley 6 (3-3-0)
* 1956 Cortina d’Ampezzo 4 (2-1-1)
* 1952 Oslo: 16 (7-3-6)
* 1948 St. Moritz: 10 (4-3-3)
* 1936 Garmisch-Partenkirchen: 15 (7-5-3)
* 1932 Lake Placid: 10 (3-4-3)
* 1928 St. Moritz: 15 (6-4-5)
* 1924 Chamonix: 17 (4-7-6).
Hun var aldri noen barnestjerne. – Jeg var ikke i nærheten av Hovedlandsrennet. Pokal Loka og Topolino hørte jeg først om på skigymnaset. Jeg var dritdårlig til å kjøre på ski – helt til jeg var 14 år, og brakk beinet, sier den ferske verdensmesteren fra lagkonkurransen i slalom, Thea Louise Stjernesund.
TEKST: TORE SHETELIG
Fram til da hadde det kun blitt sisteplasser i alle rennene hun kjørte. I beste fall kunne hun ha én løper bak seg på resultatlista. Thea Louise forteller at hun var så dårlig at hun aldri traff portene.
– De som traff portene fikk jo mange hakk og skrammer på leggskinnene. Det ga status å ha sånne hakk, så jeg husker godt jeg sto i heisen og lagde hakk i leggskinnene mine.
Beinbruddet i Østerrike – på treningssamling med løpere fra Hakadal IL, ble et vendepunkt for Lillestrøm-jenta.
– Jeg fikk det jeg vil kalle en bevisende motivasjon. Da jeg ble skadet, sa flere av trenerne at «hun kommer aldri tilbake i løypa igjen. Hun begynner sikkert å spille håndball». Jeg ville vise alle at de tok feil, og at jeg kunne komme tilbake i løypa, som en bedre utgave av meg selv.
Hvordan skadet du deg?
– Det var dumt gjort av meg. Den dagen kjørte jeg Super G for aller første gang. Det hadde snødd så mye at det var blitt løst i løypa. De andre hadde gitt seg for dagen, men jeg ville absolutt kjøre én gang til. Årsaken til at jeg var så ivrig, var at det begynte å løsne for meg – akkurat der i Østerrike. Endelig fikk jeg litt tak på kjøringen.
– Jeg kom i ubalanse, tryna skikkelig og brakk leggbeinet. Operasjon måtte til. Det ble satt inn en titanbolt og skruer – for å holde det hele sammen. Fremmedlegemene måtte jeg gå med i halvannet år, før jeg ble kvitt dem.
Thea Louise sier det var veldig rart at hun greide å sette i gang en slik snuoperasjon.
– Før jeg brakk beinet, var planen min å bare fortsette å «slenge med» i alpint – fram til jeg var ferdig med ungdomsskolen. Da skulle jeg ikke kjøre flere renn. Hadde tenkt å begynne på vanlig videregående skole, og jobbe så bra med leksene, så jeg kunne utdanne meg som tannlege, akkurat som pappa (Torkild).
Etter at beinbruddet var leget og tiden på ungdomsskolen snart var over, «sjokkerte» Thea Louise foreldrene sine med beskjeden om at hun ville søke på skigymnas.
– De spurte meg skikkelig ut om hva som egentlig lå bak ønsket mitt. Jeg svarte at jeg «faktisk har lyst til dette». Senere var det full støtte, og bare glede hjemme.
– Oppdal var det eneste stedet jeg kom inn, og dit reiste jeg høsten 2012. Der møtte jeg en trener hadde tro på meg. Etter at jeg begynte å jobbe med Hallgeir Vognild, lærte jeg å ta ansvar for min egen utvikling. Det som har skjedd etterpå, har vært en eneste lang opptur.
Men 24-åringen glemmer ikke det første møtet med bakken på Oppdal.
– Jeg var vant til å kjøre i Varingskollen, og syntes den var bratt nok. Så kom jeg på trening i «The Hill» som oppdalingene kaller bakken sin. Jeg var så redd, og satte meg ned midt oppe i bakken – med tårer i øynene. Jeg tenkte: Hvordan i all verden skal jeg komme meg ned?
Men ned kom hun – til slutt. De første ukene på skigymnaset var riktignok ingen dans på roser.
– Jeg husker vi skulle spille fotball – på barmarkstrening. Jeg har aldri vært noen fotballspiller, men måten jeg ble tatt imot på, gjorde at jeg uansett greide å knekke koden. Det ble fire fine år på Oppdal.
Da Thea Louise gikk i 2. klasse på skigymnaset hørte hun noen av medelevene snakke om Pokal Luka.
– Jeg skjønte ikke hva de snakket om. Jeg som ikke kvalifiserte meg til hovedlandsrennet engang, var jo helt uaktuell til å bli tatt ut til internasjonale renn. Da de som gikk i klassen min snakket om Topolino var jeg like blank. Hadde ikke hørt om noen av delene.
For de av leserne som heller ikke vet, iler vi til med at Pokal Luka er et internasjonalt barnerenn i Slovenia – mens Topolino er et internasjonalt renn for ungdom i Italia.
Begge steder er barnestjernenes lekegrind.
– Jeg har hatt det jeg vil kalle en kul skireise. Å komme fra paddeflate Lillestrøm, er jo ikke akkurat noen fordel for en alpinist. Jeg kommer jo heller ikke fra noen skifamilie. Som barn holdt jeg på i en liten bakke som var bare 250 meter lang – ned fra en liten kolle, rett ved der vi bodde. Broren min, Eskild, som er ett år eldre, dro meg med to ganger i uka.
– Klubben min den gangen het Strømmen/Lillestrøm. Da den ble lagt ned, vurderte jeg om jeg skulle gå til Rælingen eller Hakadal. Det ble Hakadal, fordi jeg hadde en venninne som var med der.
Thea Louise var 13 år da hun ble medlem av Hakadal IL. Fortsatt var det så som så med ferdighetene.
– Jeg var så dårlig at jeg måtte trene de de to var to år yngre enn meg. Jeg er 96-modell, og de jeg trente sammen med var født i 1998.
Thea Louise begynte å kjøre FIS-renn i desember 2011 – uten suksess. Debuten på Geilo endte med 43. plass i slalåm. Men neste sesong gikk det bedre. Nærmere bestemt i mars 2012.
DETTE ER BILLETTEN
– Jeg husker godt to renn i Varingskollen, min hjemmebakke. Jeg ble nummer åtte og tolv i storslalåm. Fikk 114 FIS-punkter, og tenkte at dette er billetten. Nå hadde jeg vist at jeg hadde noe å rutte med!
Sitt første FIS-renn vant Thea Louise året etter – i Jølster. Det var slalåm, og datoen var 18. februar 2013. Samme vinteren ble det 3. og 4. plass i FIS-renn i Hakadal.
Europacup-debuten kom 1. desember 2014 i storslalåm i Hemsedal, med 22. plass.
– Det ble en knallhard mental overgang å kjøre Europacup. Men veldig lærerikt, med an haug av renn – i tett rekkefølge, i Tyskland, Sveits, Italia og Østerrike. Alltid en ny løype og forskjellige forhold å bli kjent med.
VANT EUROPACUPEN
Flere års tålmodig og hardt arbeid måtte til – før Thea Louise kunne stå øverst på seierspallen i Europacupen i storslalåm, sammenlagt. Det skjedde våren 2018. Den stabile kjøringen den vinteren, ga henne debut i World Cup – et halvt år etter. Det ble en flott niendeplass i storslalåm i Sölden i Østerrike 27. oktober 2018. Hun er nå inne i sin tredje World Cup-sesong.
Thea Louise trives godt i de østerrikske alper. Det viste hun ved å sette karriere-beste – med sjetteplass i Lech, i parallellslålåm. Det skjedde 26. november 2020.
– Kjøringen der ga meg en skikkelig boost.
– I Lech viste jeg desperasjonen og killer-instinktet som noen ganger mangler andre renn. Treneren min spurte meg etterpå hvorfor jeg ikke kjører sånn i hvert renn. Jeg svarte at jeg vet ikke helt, men at konkurranseformen parallellslalåm får ut det aller beste i meg.
– Kanskje jeg alltid må ha en løper ved siden av meg for å kjøre virkelig fort, smiler Thea Lise Stjernesund – i intervju med SKIsport.
FÅR KJØRT PÅ SKI HVER DAG
Hva er best med å drive med alpint på toppnivå?
– At man får kjørt på ski hver eneste dag, og får masse frisk luft. Jeg har stor glede av å være ute i bakken, fordi jeg har så stor kjærlighet til alpint. Det ligger også mye god lærling i at toppidrett ikke er rettferdig – ut fra at så mye kan skje underveis i et renn. Slik det for øvrig er ellers i livet. Man lærer godt å kjenne seg selv – på denne måten. Dessuten lærer man gjennom idretten å tåle kritikk og løse konkrete arbeidsoppgaver. Dette er erfaringer som er veldig bra å ha med seg – når arbeidslivet en gang kommer.
Hva er det ultimate målet ditt?
– Å vinne i World Cup. Jeg kjører ikke for å bli nummer fem eller sju. Samtidig har fortsatt et underdogstempel, så nå er det bare å finne balansen – mellom å kjøre på limiten og å komme velberget gjennom løypa. Jeg innser at jeg aldri kommer til å bli noen Mikaela Sciffrin, men samtidig er det viktig å huske på at: Herregud, hun og de andre toppene bare er laget av kjøtt og blod, de også. Så lenge jeg kan puste henne i nakken innimellom, er jeg kjempefornøyd.
DRO BILDEKK I HAKADAL
Thea Louise roser også opplegget for barmarkstrening i Hakadal IL – når hun ikke var på Oppdal i tenårene.
– Vi lagde hinderløype, og dro bildekk og greier. Veldig bra sommertrening, som skaffet meg fysisk styrke.
Akkurat fysisk styrke har den blonde og blide jenta nok av.
Hun ble som 18-åring tidenes første jente med over 1.000 poeng i den tradisjonsrike Ironman-testen. Den brukes som måleinstrument for den fysiske tilstanden til norske alpinister. Resultatet på 2.002 poeng vakte oppsikt i alpin-Norge. Før det hadde hun selv rekorden, på 881. Thea Louise viste vei på kvinnesiden – med sin gode treningskultur og ekstreme fysiske ferdigheter.
Idrettsvitenskaplig-ansvarlig for alpinistene, Robert Reid, beskrev til Romerikes Blad 2015-resultatet som en ekstrem prestasjon. Hun ble i samme avis kalt for jernkvinnen.
Reid sa også at dette er resultatet av hardt arbeid over tid.
– All treningen hun har gjort på klubb- og skigymnasnivå har vært delaktig i disse resultatene. Hun står på og jobber steinhardt. Det er derfor hun er der hun er, sa Robert Reid.
FÅ HAR GREID 1.000-GRENSEN
Gjennom tidene har bare noen få mannlige alpinister klart å passere 1.000-grensen i testen – hvor kravene er tilpasset de fysiske forutsetningene til begge kjønn.
– Det var litt morsomt da jeg fikk T-skjorta med 1.000 på. Den var veldig stor. De hadde ikke jentestørrelser, smiler Thea.
I 2017 forbedret hun rekorden til 1011 poeng, en rekord som står den dag i dag.
Ironman-testen inneholder åtte øvelser, og varierer fra 3000 meter på bane til Hexagonal Obstacle (spenst), lengde uten tilløp (maks knebøy), knebøy repetisjoner (1,2 x kroppsvekt for kvinner, 1,5 x for menn), dips (maksbenkpress), chins, brutal benk (situps) og 90 sekunder kassehopp.
Under testen løftet Thea Louise 117.5 kilo i knebøy. Nå tar hun 145 kilo.
Født: 24. november 1996 på A-hus, Lørenskog.
Klubb:Hakadal IL
Sivil status:Single
Favorittrett:Sushi. Men medisterkaker er også snadder.
Favorittmusikk:Alt fra Simon & Garfunkel på 60-tallet til Bee Gees og annen 70-tallsmusikk til rap. Liker også R &B fra 2000-tallet.
Favorittfilm:Elsker filmer. Alt fra Quintin Taratino til Pulp Fiction.
Favorittfarge:Grønn. Det betyr at hun ligger foran konkurrentene – i mål.
Meritter:
Vant Europacupen i storslalåm i 2017/18-sesongen.
Debuterte i verdenscupen i Sölden 27. oktober 2018 med en niendeplass i storslalåm.
Bronse i lagkonkurransen i junior-VM i alpint i 2016 i Sotsji. På lag med Kristin Lysdahl, Timon Haugan og Marcus Monsen.
Bronse: I slalåm i NM 2015 i Hemsedal. I NM 2016 bronse både i slalåm og storslalåm på Oppdal.
Bronse: I kombinasjonen i NM 2017, Narvik
Bronse: I storslalåm, NM 2018, Hafjell.
Sølv: I storslalåm i NM, Hemsedal 2019.
Fem gull i junior-NM i alpint 2018
VM-gull lag-slalom Cortina 2021
EKSTREMT SENT: – Jeg startet ekstremt sent, med skikkelig satsing på alpint. I mellomtiden koste jeg meg med å kjøre på ski, og var på mange fine skiferier med familien, sier Thea Louise Stjernesund. FOTO: Lemos Media. Alpinlandslaget.
STRØKNE FORHOLD:Thea Louise Stjernesund (til h.) på trening sammen med Kaja Nordbye og Kristin Lysdahl (i midten). FOTO: Lemos Media, alpinlandslaget.
ET ULTIMAT MÅL:For Thea Louise er det å vise verdenseliten ryggen. FOTO: Lemos Media, alpinlandslaget.
RÅ MED VEKTER:Her løfter jernkvinnen Thea Louise tungt på sommerstid. Foto: Privat
ØVERST PÅ PALLEN:Her stråler Thea Louise Stjernesund – etter sin første seier i Europacupen i storslalåm. Den kom i Grimentz Zinal i 2017/18-sesongen, og hun ble 1.000 Euro rikere. På annenplass kom Katarina Liensberger og på tredje Aline Danioth. Samme sesong vant Thea Louise Europacupen sammenlagt.
GLAD I Å TEGNE:Thea Louise har selv tegnet motivet som hun har på kjørehjelmen sin. Foto: Privat
Det ble et fantastisk norsk gull i lag konkurransen i dag. Fabian Wilkens Solheim kjørte kanon bra som sistemann i finalen etter mye dramatikk like før.
På laget kjørte Sebastian Foss Solevåg, Thea Louise Stjernesund, Fabian Wilkens Solheim, Kristine Riise -Johannessen.
Stjernesund tok første stikk i duell med Estelle Alphand.
I andre par var Foss Solevåg usikker på om parkamerat Kristoffer Jakobsen hadde kjørt ut eller ikke, gjorde en manøver for å komme seg unna – og bommet på porten. Dermed kjørte han ut, svenskene utlignet på underfundig vis.
Så ble Jakobsen og Foss Solevåg beordret til å kjøre på nytt.
– Det er helt feil at de skal kjøre om igjen. Om Jakobsen har forstyrret «Sebbe», skal jo Sebbe vinne. Enten må de la resultatet stå, eller diske svensken. Dette gjør at svenskene mest sannsynlig kommer til å vinne gullet på vår bekostning, sier tidligere alpinist Kjetil André Aamodt hos NRK.
Riis-Johannessen tapte sin duell mot Sara Hector med hele syv tideler, før Jakobsen og Foss Solevåg kjørte ned igjen. Foss Solevåg klarte på utrolig vis å holde svensken bak seg med fem hundredeler, Norge ledet 2–1 med ett par igjen.
Mattias Rönngren mot Fabian Wilkens Solheim, nordmannen i den antatt raskere røde løypa. Solheim var aldri truet, Norge vant 3–1 og tok sin første medalje i VM – og atpåtil gull!
Første hinder var Japan og det var aldri noe spørsmål om hvem som skulle til kvartfinale. Alle fire nordmenn vant sitt heat og var til sammen 2 sekunder og 36 hundredeler foran sine japanske rivaler.
Farten vitnet også om at det norske laget kom til å bli vanskelig å slå i den nysaltede løypa i Cortina, badet i solskinn og som en hvilken som helst senvinterdag på Folgefonna. Etter åtte øvelser var Norge uten medaljer, USA var motstanderen i andre heat av kvartfinalen.
Norge ledet 2–1 da Foss Solevåg og River Radamus kjørte ut i den siste duellen, fire porter før slutt falt nordmannen, men amerikanerenes sammenlagt tid var ikke god nok og Norge kom seg videre til semifinalen – og medaljekampen.
Favoritten Sveits ventet i semifinalen.
Wendy Holdener slo Riis-Johannessen i første heat, men Fabian Wilkens Solheim utlignet i paret etter. Stjernesund var overlegen i sin duell med Camille Rast og denne gangen holdt Foss Solevaag seg på beina.
Med to fattige hundredeler slo de Sveits på tid, sikret Norges første medalje i VM og duell om gullet – med vår gode nabo Sverige. Svenskene hadde vært hakket raskere i semifinalen, men differansen var på bare syv hundredeler.
Tyskland tok bronsen.
Alpinist Adrian Sejersted er fornøyd med vinterens sesong, men hadde mål om en pallplass. Det klarte han ikke.
–Kort oppsummert er jeg fornøyd med sesongen. Jeg var ranket 35 i utfor og 22 i super-g, nå er jeg 20 i utfor og 11 i super-g. Men jeg hadde mål om en pallplass, det klarte jeg ikke. Ellers er det stas stas å fullføre sesongen uten nevneverdige skader, forteller 24 åringen som representerer Stabæk IF.
Adrian gikk likevel ikke helt glipp av pallplasser da han senest i mars vant NM gull i utfor og sølv i super-g i Hemsedal. Nå er han i gang med grunntreningen foran kommende sesong.
– Vi startet med fysiske tester, og gjennomgang av treningsprogrammer forrige uke(13-15.mai), og nå har vi begynt for fullt med felles barmarksperiode som går fra 20.mai til 28.juni. I juli har vi egentrening, og så starter vi opp fra august med en barmarksuke, og mest sannsynlig går turen videre til Folgefonna.
Sejersted sin første prioritet for å forbedre seg, er maks og submaksimal styrke på ben. Andre og tredje prioritet er utholdenhet og mobilitet.
Om målet for kommende vinter, sier han.
–Mål for neste år blir først og fremst å ta steget opp på pallen. Så håper jeg å fortsette klatringen på ranking. Å være blant verdens 10 beste i utfor når neste sesong er ferdig, hadde vært fabelaktig. Jeg har alltid hatt utfor som «pri 1», den disiplinen jeg har aller mest lyst til å lykkes i, avslutter den målbevisste alpinisten.
– Han er en stor stjerne i mine øyne, sier Aleksander Aamodt Kilde til NTB om Svindal, som lørdag avslørte at han setter karrierepunktum etter alpin-VM.
Kilde forteller at han har lært masse av Svindal for å bli en bedre utøver.
– Og det kommer jeg til å ta med meg videre, ikke bare i alpinkarrieren, men resten av livet.
For Kilde har lagets veteraner, Svindal og Kjetil Jansrud, vært viktige etter at han kom inn på landslaget.
– Jeg hadde ikke hatt den utviklingen og den bratte kurven, hvis ikke det hadde vært for de to. Det er helt sikkert. Så jeg takker begge, spesielt Aksel som gir seg nå.
Svindal er ikke bare en utrolig idrettsutøver, men også et fantastisk menneske, skal vi tro de som omgår 36-åringen jevnlig. Hans ydmyke og inkluderende holdning trekkes fram hos de fleste NTB snakker med.
– Han har betydd så utrolig mye, både for meg og for laget, det blir spesielt, sier lagkamerat Rasmus Windingstad om tiden som kommer uten Svindal.
– Han er en stjerne, ikke bare for mediene og fans, men også for oss utøvere, sier 25-åringen og forteller hvor mye alpinstjernen har betydd med tanke på lagbygging og moral.
– Da jeg kom på laget, hadde jeg ikke snøring på hvordan det skulle fungere, men jeg lært mye på kort tid. Jeg fikk høre det hvis jeg ikke oppførte meg riktig.
Også Adrian Smiseth Sejersted sier Svindal var viktig for ham da han var fersk på landslaget.
– Siden jeg kom inn på laget for tre, fire år siden, har han vært veldig inkluderende. Det var enkelt å komme inn i laget, sier Sejersted.
Han mener Svindals exit ikke bare betyr én mindre til å sikre de gode plasseringene for laget, men at det også betyr én mindre treningspartner, samtalepartner og støttepiller.
– Han har vært en bauta i norsk alpinsport i lang tid. Han har hatt eksepsjonelle resultater og stilt opp på alle mulige måter, så det blir spesielt uten ham, sier skiforbundets alpinsjef Claus Ryste til NTB.
Han omtaler Svindal som en av de største stjernene i hele alpinsirkuset. På spørsmål om alpinsjefen har forberedt seg på et liv uten Svindal, svarer han både ja og nei. Han trekker fram at Norge har flere yngre utøvere på vei opp.
– Aksel har vært med på å bidra til å gi plass til de yngre. Han har tatt vare på dem og lært bort. Han har sørget for at det er arvtakere som kommer og er med i toppen.
Svindals kvaliteter som menneske får de beste skussmål fra alle rundt han, både lagkamerater og konkurrenter. Også i bakken har han levert på øverst hylle.
Merittlisten viser blant annet 36 seirer i verdenscupen, to ganger vinner av totalcupen og fire OL-medaljer, to av dem gull. På listen står også åtte VM-medaljer, der fem av dem er av ypperste valør.
Så får tiden vise om mennesket og alpinisten kan rydde plass til sine siste VM-medaljer etter mesterskapet i Åre.
(©NTB)
Aksel Lund Svindal har bestemt seg for å legge opp etter VM i Åre. Nyheten slapp han under et arrangement i Kitzbühel lørdag kveld.
Den norske alpinkongen kom med beskjeden under KitzRaceParty, et arrangement for Hahnenkamm-rennenes samarbeidspartnere og VIP-gjester, blant dem mange tidligere løpere.
– Jeg konsentrerer meg om rennene i Åre, de blir mine siste konkurranser på toppnivå, sa han. Uttalelsen er gjengitt blant annet på nettstedet til Østerrikes OL-komité og nådde norske medier søndag morgen.
– Jeg synes det var riktig å gjøre det slik, ansikt til ansikt med mange av de folkene jeg har vært rundt de siste 15 årene. Jeg fikk hyggelige reaksjoner etterpå. Folk synes det er litt vemodig, men stort sett var det hyggelige meldinger. I dag er jeg glad for at jeg gjorde det slik, sa han til NTB søndag.
Norske medier sto i kø for å intervjue Svindal i Kitzbühel. Først ute var NRK, og han forklarte at han ikke ville orket å kalle inn til pressekonferanse og fortelle om sin avgjørelse.
– Da var det bare å si det. Nå er det ingen vei tilbake.
Overfor NTB avviste han at det føles tungt at det snart er slutt.
– Nei, det er det ikke. Det er «circle of life». Dette er vel 16. gang jeg er i Kitzbühel, og jeg tror ikke noen har kjørt verdenscup i 20 år, sa Svindal.
Svindals vonde kne sørget for at han står over alle rennene i Kitzbühel denne helgen. Etter å ha fått problemer under den første treningsomgangen tirsdag dro han til Innsbruck for å få kneet sjekket av en spesialist. I løpet av oppholdet formet avgjørelsen seg.
– Det er en prosess som har løpt siden slutten av forrige sesong, egentlig. Da var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre, men jeg ville ikke legge opp og angre etterpå. Jeg antok at dette ville bli siste sesong for meg, og gjennom vinteren har jeg fått bekreftet at det nærmet seg slutten, sa han til NTB.
– Det har akselerert litt den siste tiden. Først viste det seg vanskelig å kjøre i Bormio. Det var ikke så smart å stille opp der. I Kitzbühel med ekstreme forhold ble det litt i overkant for kneet, og sånn skal det ikke være. Da kjente jeg på at nå nærmer det seg.
Sannsynligvis står 36-åringen også over rennene i Garmisch-Partenkirchen neste helg. Da er VM i Åre neste.
Han har flere ganger kommet tilbake etter alvorlige skader, også etter den siste kneskaden som han pådro seg nettopp i Kitzbühel for tre år siden. Vedvarende problemer med kneet gjør at han nå kommer til å sette strek for karrieren, men først håper han å prestere en siste gang under verdensmesterskapet i Sverige.
– Det vi kan håpe på er vel omtrent det verdensrankingen tyder på. Jeg er en god kandidat for medaljer, men i utgangspunktet er målet mitt å gjøre en god innsats, sa han til NTB.
Det var i Åre han tok sitt første VM-gull i 2007. NRK spurte om han ser for seg en avslutning med gull.
– Det ville vært perfekt, men dette er ingen ønskekonsert. Det er nær Norge, og det vil bli mye familie og venner der. Jeg tror det blir en bra avslutning på flere måter enn bare hundredeler, sa Svindal.
Han har fire OL-medaljer, deriblant gull fra Super-G i Vancouver i 2010 og utfor fra Pyeongchang i fjor. Han har fem VM-titler, to sammenlagtseirer i verdenscupen og til sammen 36 rennseirer i verdenscupen.
(©NTB)
– Bruddet er under håndbaken, sier Jansrud til NTB onsdag og viser fram en forslått venstrehånd som er både hoven, gul og blå.
Da har han nettopp kommet tilbake på hotellet i Kitzbühel etter operasjonen tirsdag. Da fikk han satt inn en metallplate på oversiden av hånden.
– Bevegelsen er veldig stiv nå, men jeg har troen på at den skal komme tilbake høvelig fort. Det er et spørsmål om smerter og hevelser, og det tar nok litt tid nå i starten, sier han.
Men tid er ikke noe Jansrud har mye av nå. Allerede 5. februar starter alpin-VM for fartsgutta med super-G, mens utfordelen kjøres tre dager senere. Dermed kjemper Vinstra-gutten en kamp mot klokka for å rekke mesterskapet.
– Fra et medisinsk perspektiv så tror jeg det er seks ukers grotid, og det er lang tid. Men i og med at det er skrudd fast, altså skrudd metall i hånden, så er jeg ikke sikker på om det tar seks uker før jeg kan stå på ski, sier en alltid optimistisk Jansrud.
– Min tanke er å være ganske offensiv, å legge en plan fram mot VM. Og så får vi se tett opp til VM om dette er mulig å gjennomføre, sier han.
– Men det er litt kjipt, det er veldig dårlig timing.
Planen går ut på å få tilbake bevegeligheten i hånden så raskt som mulig. Jansrud mener det oppriktig, han skal gi det et forsøk, og han har troen på at det går.
– Det er fryktelig defensivt å si at dette ikke går, det er helt uaktuelt, sier 33-åringen, som legger til at han godt kan leve med at det ikke går dersom han vet han har gjort sitt ytterste for å få det til.
– Blir du lei deg?
– Ja, det er litt trist, på en måte. Litt fordi jeg synes det er symptomatisk for en utforsesong som har vært veldig trøblete.
I super-G har det derimot gått bra.
– Det skal ikke være så stor forskjell. Det er et eller annet som ikke har villet seg i det hele tatt. Jeg føler at denne skaden kommer som en årsak av at jeg ikke føler meg helt komfortabel i bakken.
Skaden kom da Jansrud var nedi med hånden i en sving han beskriver som vanskelig.
– Det er en så vanskelig sving at de aller fleste er nede og styrer med hånden. Men jeg hadde sikkert ikke trengt å gå nedi hvis jeg hadde hatt litt bedre balanse, sier Jansrud og forteller at han straks forsto at det var alvorlig.
– Det begynte å pulsere sånn smertemessig med en gang. Og når du får litt knas på toppen var det ikke vanskelig å legge sammen to og to. Jeg sa det med en gang at vi måtte få tatt et bilde av det for her var det noe som ikke stemte.
Det hadde han helt rett i.
Helgens renn i Kitzbühel går selvfølgelig uten Jansrud, som også må innse at VM-deltakelsen er i fare.
(©NTB)
Kilde: NTB/NRK
Alpinkomitéen i Norges Skiforbund ønsker å jobbe for at det skal være fluorfritt for barn og unge opp til 16 år. Alpinkomitéen har gjort et prinsippvedtak, gjeldende for innværende sesong, det samme som langrenn. Dette er en viktig sak med tanke på helse, miljø og økonomi. Det er stort fokus på de helseskadelige konsekvensene ved bruk av fluor. Bruk av fluor skaper også unødvendige kostnader for utøvere og den aktive idretten. I den senere tid er det også sett på hvilken innvirkning fluor har på miljøet. Summen av disse faktorene gjør det enkelt for Alpinkomitéen å stille seg bak en felles politikk for Norges Skiforbund. For NSF er dette et verdibasert vedtak og et holdningsskapende arbeid. Fair play er viktig i all idrett og vi må konkurrere på like vilkår. Skal man gjennomføre et forbud mot bruk av fluor, mener noen man også bør ha en testmulighet. Det har vi forståelse for, men vi hverken kan eller vil gå rundt og være politi. Vedtaket er derfor basert på tillit, men det sees på muligheter for tester ved forskjellige arrangement gjennom sesongen.
Det har kommet spørsmål etter innføringen av fluorforbud i klassene til og med 16 år.
Noen av spørsmålene vet vi enda ikke svaret på, men det blir gitt ytterligere informasjon når dette er tilgjengelig.
Det som er bestemt er at forbudet gjelder alle glidprodukter som inneholder fluor.
Det er laget en liste med produkter som er uten fluor fra smøreleverandørene.
Denne vil bli oppdatert fortløpende dersom det kommer nye produkter/ nye leverandører som ønsker seg inn på listen.
Hvordan blir forbudet håndtert?
Det blir ikke gjennomført noen form for sanksjoner (disking eller bøter) i denne sesongen, dersom fluor oppdages.
Dersom det påvises fluor på ski som blir testet, vil deltagers klubb bli informert om dette. Det vil framgå hvilken utøver som har blitt testet med fluor. Det er da ønske om at klubben gir en tilbakemelding til Skiforbundet dersom de mener dette testresultatet er feil.
Hvordan er testprosedyren:
Det kan bli testing av fluor i vilkårlige renn for alle klasser til og med 16 år.
Testen skjer ved at en liten kloss med en form for teip blir plassert under skiene og så fjernes, før skien blir børstet et par strøk.
Klossen med testresultatet blir forseglet og merket med startnummer, før den blir sendt til analyse.
Testingen kan foregå enten rett før start eller rett etter målgang.
Hva om???
Det er kommet mange spørsmål om hva som skjer dersom det benyttes børste som tidligere er brukt på fluor? Eller hva skjer dersom noen preparerer med fluor ved siden av? Vi har ikke alle svar på hvordan dette vil slå ut, men det skal gjennomføres mange tester på testski, nå i starten på sesongen, som skal finne svarene på om dette vil gi utslag. Tester så langt viser ikke utslag på dette. Videre viser testene som er gjort i felt så langt, at dersom en fluorbehandlet ski er vasket med flourrens, så påvises heller ikke fluor på sålen. Men det skal testes ytterligere på alt dette.
Oppfordringer fra AK
Det finnes mange dyre produkter på markedet som ikke inneholder fluor.
Vi vil uansett oppfordre alle som smører ski for barn og unge under 17 år til å velge billige produkter som parafinglider og begrense antall par ski.
I tillegg vil vi oppfordre/henstille alle deltagere, trenere, ledere, foreldre, etc – om å oppføre seg ordentlig på skirenn i vinter, slik at vi unngår «kjipe» situasjoner som utskjelling, baksnakking og mistenkeliggjøring – behandle andre som man ønsker å selv bli behandlet.
HMS!
Selv om det er et forbud mot fluorholdige glidprodukter i klassene under 17 år, oppfordrer vi alle som smører ski til å bruke beskyttelsesutstyr som hansker og maske.
Det er fortsatt produkter som kan inneholder stoffer som kan være skadelig for hud og luftveier (finstøv)
Liste med fluorfrie produkter: Klikk her
