Erlend Bjøntegaard Archives - Skisport

Fjordium – et utviklingssenter for alle

Fjordium gir like muligheter for alle idrettsutøvere, uavhengig av idrett og nivå. Her finner du avansert utstyr og en felles møteplass for trening og utvikling…

Aa Djupvik er ansvarlig for drift en og det treningsfaglige av det nyopprettede utviklingssenteret på Sandane. Han er tidligere langrennsløper, og kan skilte med flere år på det norske rekrutt og elitelandslaget før han la skiene på hylla i 2014.

Like muligheter for alle

– Det har vært en spennende oppstart, og det betyr mye at flere av våre aller beste idrettsutøvere gir oss gode tilbakemeldinger, men det er vel så viktig at lokalmiljøet og de som er glad i fysisk aktivitet også er fornøyde. Her er alle velkomne, uansett idrett og nivå, forteller en entusiastisk Aa Djupvik.

Han har trenerutdanning og akademisk idrettsfaglig bakgrunn fra Høgskolen i Innlandet. I 2018 flyttet han og familien fra Lillehammer og tilbake til røttene i Gloppen. Nå jobber Roger med noe av det han brenner for aller mest, nemlig å skape en felles møteplass-

– Hele senteret er universelt utformet, og vi har flere parautøvere fra hele landet som reiser til Sandane for å trene. Grunntanken med bygginga av Fjordium, er at senteret skal gi like muligheter for alle. Drømmescenariet var at ulike utøvere, gjerne i ulike idretter og med ulike utgangspunkt og forutsetninger kunne trene sammen. Det har vi fått til, sier Aa Djupvik.

LASERSKYTING: Laserskyting er mulig i direkte tilknyttet til møllene. Foto: Fjordium

Avansert utstyr

Roger forteller om fasilitetene på Fjordium. – Her er det tre spesialbygde stormøller som kan brukes til ulike treningsøkter, testing og teknikkanalyser, samt testutstyr og apparater til å gjennomføre fysiologiske tester i ulike bevegelsesformer. I direkte tilknytning til møllehallen ligger to laserbaner for skyting. Vi har tekniske løsninger med kameraer og digital overføring til skjerm slik at både trenerne og utøverne får direkte feedback, samt analyseverktøy og ikke minst kompetanse som gjør at man kan skreddersy opplegg og tilbud til utøvere på alle nivåer. Senteret er på ca. 250 kvadratmeter, forteller han og legger til.

LAKTATPROFILTEST: På Fjordium kan øktene standardiseres med flere måleparameter. Her gjennomfører Erlend Bjøntegaard laktatprofi ltest med Roger Aa Djupvik. Foto: Fjordium

– Vi ønsker å ta treningsutbytte til et nytt nivå i lys av at du kan trene effektive økter på mølla, enten alene eller sammen som et lag, i ett og samme lokale. Kombinert med trening utendørs. Vi har også programvare til våre møller som gjør at man kan programmere dem til å ta løperne gjennom en spesifikk løypeprofil. Det gjør at man kan trene og forberede seg på en unik måte til enkeltkonkurranser, for eksempel når konkurransene man trener mot er et helt annet sted som det er vanskelig å få reist til fysisk.

Analyseverktøyene bruker av de beste

En av våre fremste skiskyttere, Erlend Bjøntegaard buker fasilitetene på Fjordium. I forrige utgave av SKIsport kunne vi lese at analyseverktøyet på utviklingssenteret allerede har avslørt ting som påvirker Erlends prestasjoner som skiskytter.

– Alt det matnyttige vi kan få ut av laseren har allerede vært til stor hjelp for meg, og at vi i Gloppen har tredemølle for rulleski i sammenheng med skytebanen med laser, er helt topp. Bedre får du det ikke, uttalte Bjøntegaard til SKIsport.

MOTBAKKE: Landslagsutøver i randonee Trym Dalset Lødøen bruker mølla med ski på beina. Foto: Fjordium

Ekstern trenerfunksjon

Roger forteller om en ekstern trenerfunksjon der treneren kan følge en utøver på mølla gjennom tre ulike kameravinkler på nett, og samtidig ha direkte kommunikasjon med utøver.

– På den måten kan trener følge utøveren som trener på Fjordium fra hvor som helst i verden. Det er et veldig nyttig verktøy for trenere med mange utøvere som skal følges opp. Vi er opptatt av at også treneren skal ha et sted for utvikling. I tillegg har vi fokusert på et godt inneklima både for utøver og trener. Tilbakemeldingene på at ventilasjon og innemiljøet er godt, sier han.

SKISTJERNE: Therese Johaug brukte Fjordium som en viktig del av forberedelsene til OL i Beijing. Foto: Fjordium

Sandane som ligger innerst i Gloppefjorden er omringet av fjell og vakker natur. Treningsmulighetene er mange også utenfor utviklingssenteret.

– Her kan du løpe på fine grusveier, du kan løpe fra fjæra til fjelltopper, vi har svømmehall, skytebane, fantastiske sykkelstier, friidrettsarena med mer. I tillegg er det bare en time med fly fra for eksempel Gardermoen, og senteret ligger bare 10 minutter fra flyplassen. Summen av mulighetene gjør Gloppen til et unikt sted å finne treningsglede og utvikling for lag, klubber og enkeltindivider, sier han.

BO GODT: Gloppen Hotell er bare et steinkast unna Fjordium, og et perfekt sted å overnatte hvis du tar turen til Gloppen og Sandane. Foto: Gloppen Hotell

Mangfoldig kompetanse

Han trekker også fram viktigheten av ekstern kompetanse, både fra lokale og «nasjonale» aktører.

– Det kan være på områder som ernæring, fysioterapi og det medisinske, og på andre områder slik som utstyrstilpasning og den typen tilrettelegging. Når det gjelder sistnevnte samarbeider vi blant annet med Aslak Berglund og hans foretak Skiplukker’n. På fysioterapisiden kan Knut Stian Fjellestad nevnes, og en rekke andre kompetente mennesker i tillegg til samarbeid med Firda Vidaregåande skule og Gloppen Hotell, for å nevne noen. Det er i det hele tatt et utrolig spennende prosjekt som vi brenner sterkt for alle mann her, og som også vil bidra til lokal verdiskaping på flere områder, sier Roger Aa Djupvik.

ULIKE IDRETTER MØTES: – Drømmescenario vårt var at utøvere i ulike idretter, på ulikt nivå og med ulike forutsetninger kunne trene i samme lokale, sier Roger Aa Djupvik. Her ser vi langrennspigger Isabell K. Valen fra Team Aker Dæhlie og Erlend Bjøntegaard som trener sammen. Foto: Fjordium

Fjordium performance institute as

  • Fjordium er et utviklings og kompetansesenter på Vestlandet og selve bygningen senteret hører til i er lokalisert midt i Sandane i Gloppen kommune.
  • Senteret har tre Rodby rulleskimøller, innendørs laserskytebane, to løpemøller, to stakemaskiner og to ergometersykler i tillegg til styrketreningsutstyr.
  • Sentersjef Roger Aa Djupvik tester fysiologi på møllene og tilbyr blant annet Vo2 maks test samt laktatprofil i ulike bevegelsesformer. Et avansert kamerasystem rundt hver av møllene gjør det mulig for en trener å følge med på live-video fra hvor som helst, underveis i øktene.
  • På Fjordium kan du komme som lag, og som enkeltperson på ulike nivå. Det er åpent for alle.
  •  Gloppen kommune gir gode muligheter for langturer i fjellene, sykkel og rulleski-muligheter på landeveiene og basisstyrketrening i Trivselsskogen. Senteret disponerer også en utendørs skytebane med 6 Megalinkskiver.
  • For overnatting er blant annet Gloppen Hotell tre minutters gange fra Fjordium.

Sjekk ut Fjordium på Instagram og Facebook: @fjordium

Håvard Gutubø Bogetveit tar rollen som hovedtrener i Team Maxim

Håvard Gutubø Bogetveit er hovedtrener for Team Maxim, et privatlag med 15 løpere. De jobber hardt for å nå sine mål og er støttet av IBU og sponsorer…

Vi skal være et team som er framoverlent, som tenker stort og som har høye målsettinger! Det sier 30-åringen fra Førde som åpnet sesongen svært så bra på Sjusjøen for et drøyt år siden og som besatte andreplassen sammenlagt i IBU-cupen bak Erlend Bjøntegaard siste sesong.

Fra aktiv til trener: Håvards overgang til hovedtrenerrollen

Med en positiv koronatest under den nest siste IBU-runden i sveitsiske Lenzerheide og ledig jobb som hovedtrener i Team Maxim etter at Martin Winger fra Nittedal ville gi seg, ble veien kort til den nye rollen for Håvard Gutubø Bogetveit.

– Allerede for et drøyt år siden snakket du om at du gjerne bisto de andre løperne på laget med tips og ideer dersom det var problemstillinger som dukket opp. Startet kanskje overgangen til rollen som hovedtrener allerede der?

– Tja, kanskje ble det litt slik. Jeg likte å gi av meg selv, til tross for at jeg kanskje hjalp mine egne konkurrenter. Men det var nok uansett en vinn-vinn-situasjon som bidro til at jeg også utviklet egne erfaringer. Du blir mer reflektert selv også.

Aller helst liker Håvard å trekke fram stafetten under verdenscupen i canadiske Canmore i 2016 som sin beste prestasjon som aktiv. Mens de øvrige nasjonene stilte med sine beste utøvere, valgte de beste norske en annen oppladning foran VM i Holmenkollen dette året.

Rett før start fikk Håvard beskjed om at han som reserve skulle inn å gå siste etappe i mixstafetten. Han løste sakene meget bra og sikret den siste plassen på pallen sammen med Marte Olsbu Røiseland, Synnøve Solemdal og Alexander Os.

Helt tilbake til 2013 gikk Håvard på gull-la- get i stafetten under junior-VM sammen med Erling Aalvik, Vegard Gjermundshaug og Johannes Thingnes Bø.

FINT DRIV: Ukaleq Astri Slettemark fra Geilo går for Team Maxim og Grønland. Her i fint driv under sprinten på Sjusjøen. Dessverre glemte hun å gå en strafferunde og ble belønnet med to minutter i tillegg etter et meget godt løp. Foto: Viktor Storsveen

Team Maxim: En kort presentasjon

Team Maxim er et Lillehammer-basert privatlag som består av 15 løpere og med Håvard Gutubø Bogetveit som eneste fulltidsansatte. Margit Sørensen er trener i 50 prosent stilling.

Sportsernæringsaktøren Maxim er hovedsponsor og styringsgruppa, bestående av engasjerte og høyst kvalifiserte foreldre og fagpersoner innen ledelse og regnskap, er lagets øverste ledelse.

Blant øvrige sponsorer, bidrar også IBU med 320.000 kroner som deles mellom Team Maxim, løperne Lotte Lie, Cesar Beauvais og Ukaleq Astri Slettemark, og det belgiske og grønlandske forbundet.

Rett før jul sluttet også den amerikanske 20-åringen Margaret Lexie Madigan fra California seg til laget og utvidet med det ytterligere det internasjonale totalbildet.

Hver løper betaler en egenandel på 35.000 kroner.

NYKOMMER: Amerikanske Margaret Lexie Madigan (20) fra California sluttet seg til Team Maxim rett før jul. Foto: Privat

Laget består av åtte kvinnelige løpere, der av fem juniorer og seks mannlige løpere, som alle er seniorer.

Av de 14 løperne på laget er de aller fleste med på treningene som har utgangspunkt i Lillehammer 3-4 ganger i uka gjennom sommerhalvåret. I tillegg kommer det for Håvards del også treningsøkter sammen med en eller flere utøvere så langt tiden rekker. En gang i måneden arrangeres en større samling.

I konkurransesesongen kan bildet være litt mer variert, men Håvard har jevnlig kontakt med løperne både før, etter og eventuelt underveis.

– Sesongstarten har vært helt grei og med mye bra. Men det vil alltid være ting å jobbe med. Jeg håper vi kan få til gode treninger og vise oss fra en enda bedre side når sesongen starter opp igjen etter jul.

Blant seniorene er det søskenparet Marit og Harald Øygard fra Skrautvål som har vist best resultater av Teamets «helnorske» løpere så langt i sesongen med henholdsvis sjette- og sjuendeplass sammenlagt i Norgescupen etter de to første rundene.

SOLID ÅPNING: Marit Øygard fra Skrautvål og Team Maxim har hatt en solid åpning på sesongen. Foto: Viktor Storsveen

Viktig samarbeid

– Vi samarbeider veldig godt med skiskyttermiljøene både i Belgia og Grønland, og mener at vi bidrar til en vinn-vinn-situasjon der alle parter får en positiv effekt. Spesielt i forhold til de to belgiske løperne Lotte Lie og Cesar Beauvais, har vi en god arbeidsfordeling i forhold til den praktiske gjennomføringen.

– Gjennom sommerhalvåret er alle løperne samlet på Lillehammer, og i konkurransesesongen er det alltid en belgisk trener som har ansvaret for det som skjer i forhold til utstyr og oppfølging under konkurransene. Samtidig har jeg jevnlig kontakt med løperne når det er naturlig, både før og etter konkurranser og eventuelt undervegs.

Mens Lotte Lie er halvt norsk og kommer hjem til Norge når rennprogrammet åpner for det, reiser Cesar Beauvais hjem til Belgia.

– I sommer var vi med på åpningen av Belgias første skiskytterstadion i Elsenborn på grensa til Tyskland. Vi deltok også i et showrenn i forbindelse med åpningen der i juni. Anlegget ligger på rundt 300 meter og ligger i et område der det kan være greie snøforhold. Viktigst er kanskje rulleskiløypene i tilknytning skytebanen som også gir gode forhold for trening og rekruttering, poengterer Håvard.

Håvard var også med det belgiske laget under årets rulleski-VM i Ruhpolding.

FRA SVENE: Mari Wetterhus fra Svene og Team Maxim viste solide takter på Sjusjøen. Foto: Viktor Storsveen

Grønlandsk skiskyttereventyr

Historien om teamets grønlandske løper, Ukaleq Astri Slettemark (21) er i seg selv en meget spennende historie som kunne stått fjellstøtt som en egen sak. Men i denne omgang skal vi nøye oss med å poengtere det tette samarbeidet med Team Maxim.

– Dette er jo en både morsom og litt spesiell sak. Ukaleq har foreldre som selv konkurrerte på vegne av Grønland i sin tid, og datteren har utvilsomt fått veldig god støtte og oppfølging gjennom den erfaringen og den kunnskapen de høstet den gang.

Skiskyting på Grønland er ingen veldig utbredt sport. Når Ukaleq har kommet seg dit hun har i dag, skal nok det grønlandske skiskytterforbundet bokstavelig talt ha æren for det eventyret vi nå skal fortelle.

Presidenten i forbundet er mamma Uiloq Slettemark, mens pappa Øystein er generalsekretær.

Pappa Øystein representerte Grønland og Danmark som skiskytter og langrennsløper og har også deltatt i OL for Danmark. Mamma Utiloq Helgessen Slettemark var Grønlands beste skiskytter.w

Familien flyttet etter hvert fra Grønland og bosatte seg på Geilo, mens datteren nå bor i Mesnali ved Lillehammer.

IMPONERTE: Herman Dramdal Borge fra Svene og Team Maxim imponerte med et solid løp under sesongåpningen på Sjusjøen. Foto: Viktor Storsveen

Vant ungdoms-vm

Ukaleq Astri Slettemark har allerede overgått foreldrene når det kommer til resultater. Som 17-åring gikk hun for fire år siden til topps på normaldistansen i ungdoms-VM i Osrblie etter 20 treff.

Mye dårligere var heller ikke fjerdeplassen på jaktstarten i ungdoms-VM året før der hun slo løpere som Elvira Øberg og Marthe Kråkstad Johansen.

– Ukaleq er en meget dedikert utøver som jobber målbevisst mot de målene hun har satt seg. Og hun er nysgjerrig og opptatt av å lære og forstå hvorfor hun skal gjøre de forskjellige tingene i treningsarbeidet. Hun er alltid opptatt og få vite hvorfor hun skal gjør ditt og datt, for å si det slik.

KJEMPER BLANT DE BESTE: Harald Øygard fra Skrautvål og Team Maxim kjemper blant de beste i årets norgescup etter flere solide løp. Foto: Viktor Storsveen

– Hun har gått i IBU-cupen til nå, men på nyåret får hun starte i verdenscupen både Pokljuka og i Ruhpolding.

Sist sesong gikk Ukaleq både normalen og sprinten under OL i Bejing, der hun representerte Danmark. Mest utmerket hun seg utvilsomt med 30 treff på sine 30 skudd! Plasseringsmessig ble det henholdsvis 53. og 65. plass.

Under sesongåpningen på Sjusjøen i november glemte den stødige skytteren og gå innom strafferunden etter bommen på stående og mistet pallplassen hun lå an til.

– Hun ropte til meg ute i løypa at hun glemte å gå strafferunden kommenterer Håvard om den talentfulle eleven, som fikk beskjed om at det fikk hun ikke gjort noe med der og da!

TRENER: Håvard Gutubø Bogetveit fra Førde er trener for Team Maxim i år. I fjor tok han selv både andre- og sjetteplass under åpningen på Sjusjøen, mens han fortsatt var aktiv. Foto: Viktor Storsveen

Erlend Bjøntegaard (32) skal dyrke det uprøvde!

Erlend Bjøntegaard ble satt ut av spill i en sesong på grunn av ryggskaden han pådro seg i Hochfilzen. Men han slo tilbake og vant IBU-cupen, noe som gir ham personlig friplass i verdenscupen…

Alt det «kjente» er prøvd gjennom flere sesonger med noen av våre aller beste trenerkrefter. Men tilfeldigvis er bestekameraten og barndomsvennen fra Kongsberg, Harri Luchsinger, full av ervervet kunnskap om «nye metoder». Og den godeste Harri har evnen til både å inspirere og overbevise.

Dette er utvilsomt en av flere viktige årsaker til at Erlend velger å satse beinhardt på de to kommende sesongene i en alder av 32 år.

En annen viktig årsak som må nevnes, er naturligvis ryggskaden han pådro seg i Hochfilzen 11. desember for to år siden, og som delvis satte han på sidelinjen i en sesong der han var godt forberedt og klar for å kjempe mot de aller beste.

Ryggskaden ødela

Erlend hadde fullført fire individuelle renn i innledningen til 2020-21 – sesongen i finske Kontiolahti. Femteplassen på sprinten oytterligere to løp blant de 15 beste var helt greit.

11. desember var det første distanse i østerrikske Hochfilzen i den påfølgende runden. Erlend mistet balansen, Men reddet seg inn igjen og unngikk med et nødrop å falle. Da han kom i mål skjønte han straks at det hadde skjedd noe mer.

– Jeg klarte nesten ikke å komme meg ut av senga dagen etter og måtte trekke meg fra start. Bevegelsen for å hindre fallet viste seg litt senere å ha forårsaket en bukning på mellomvirvelskiva. De neste tre ukene var jeg i ro i håp om at ryggen var klar for nye konkurranser. Og både i Oberhof og i Anterselva stilte jeg til start, men det var ingen klok avgjørelse.

Etter sesongen viste nye undersøkelser at det fortsatt var væske rundt skadestedet i ryggen. På ny måtte treningsarbeidet forskyves.

FORNØYD: Erlend var godt fornøyd med gjennomføringen på Sjusjøen. Dette var første gang han fikk testet farten mot landslagsløperne. Foto: Viktor Storsveen

Triumf i IBU-cupen!

Nå skulle det følge en lang periode der IBU-cupen skulle bli redningen for i det hele tatt å få konkurrere. At han hadde bygd et solid grunnlag foran 2020-21 – sesongen kom tydelig fram da han fikk sjansen under EM i Polen i slutten av januar.

Gull på mixstafetten sammen med Emilie Kalkenberg, Åsne Skrede og Sivert Guttorm Bakken, samt sølv på normalen bak latviske Andrejs Rastorgujevs, taler for seg. Dessuten tyder alt på at Erlend overtar gullet på øvelsen, ettersom latvieren har vært utestengt for ikke å ha overholdt meldeplikten i henhold til dopingreglementet.

– Når du satser på verdenscupen, blir IBU-cupen kun det nest beste. Men jeg finner mye positivitet gjennom den cupen, tross alt. Det betyr at jeg får konkurrere i den idretten som jeg satser alt på og som betyr så mye for meg.

Også siste sesong skulle IBU-cupen spille en stor rolle for Kongsberg-løperen. Erlend beholdt plassen på elitelaget i fjor, men ikke uten diskusjoner. Med løpere som Sivert Guttorm Bakken, Filip Fjeld Andersen og Håvard Gutubø Bogetveit som harde konkurrenter, skulle det bli en vanskelig sesong i forhold til verdenscup.

Fire topp 20-plasseringer på fem starter i Ruhpolding og Holmenkollen ble fasiten. Da hjalp det godt på med en overlegen seier sammenlagt i IBU-cupen og to nye EM-gull på sprint og mixstafett. Mixstafetten ble vunnet sammen med Ragnhild Femsteinevik, Jenny Enodd og Johannes Dale.

Det viktigste av alt er likevel at seieren i IBU-cupen gir personlig friplass i sesongens første runde i verdenscupen i finske Kontiolahti 29. november til 4. desember.

Erlend Bjøntegaard
SAMBOEREN: Erlend får oppmuntrende ord fra samboeren, Karianne Eidsheim, etter at sesongens første renn er unnagjort. Foto: Viktor Storsveen

Erlend Bjøntegaard: – Ikke nådd endestasjonen

– Dette er et opplegg som jeg har veldig stor tro på, slår Erlend fast.

– I tillegg til kontakten med Harri har jeg knyttet kontakt med så mange personer som har utrolig stor kompetanse innenfor flere viktige fagområder, at det gir meg stor tro på fremtiden. Jeg blir stadig overbevist om at det vi leverer i dag, både innen langrenn og skiskyting, ikke er det optimale av hva som faktisk er mulig. Utviklingen har ikke nådd endestasjonen.

– For å si det på en annen måte, er jeg overbevist om at prestasjonene som leveres om 10 år vil overgå det som presteres i dag.

Møter med kapasiteter som mental coach, Eirik Moe, og rulleskispesialisten framfor noen, Ragnar Bragvin Andresen, har utvilsomt bidratt til å inspirere og motivere 32-åringen fra Kongsberg til å tro på «Nye metoder».

Han framhever også Olav Aleksander Bu, som er tilknyttet Olympiatoppen og som i tillegg er trener for triatlon-landslaget. – Jeg blir vanvittig inspirert av den kunnskapen disse folkene sitter på, understreker Erlend.

Erlend Bjøntegaard
SESONGENS FØRSTE: Erlend tar sesongens aller første fraspark med startnummer. Foto: Viktor Storsveen

Utfordret på skyting

– Erlend må bli en bedre skytter for å nå dit han ønsker, slår Harri Luchsinger fast.

Analyseverktøyet har allerede avslørt ting som påvirker Erlends prestasjoner som skiskytter. Blant annet er tendensen at han holder for lenge i «frys-posisjonen», når blinken er midt i siktet. Bare der er det noe å hente i forhold til å la refleksen mer direkte påvirke resten av avtrekket.

Skyteøktene utføres blant annet ved kompetansesenteret i Gloppen der Ole Martin Erdal er skytetrener. Ole Martin har selv allsidig bakgrunn både som skiskytter og som DFS-skytter. På det øvrige er lederen ved «Fjordium Performance Institute», Roger Aa Djupvik, en viktig bidragsyter.

– Alt det matnyttige vi kan få ut av laseren har allerede vært til stor hjelp for meg, og at vi i Gloppen har tredemølle for rulleski i sammenheng med skytebanen med laser, er helt topp. Bedre får du det ikke.

– Tredemølla er viktig

Når du går på rulleski, noe som ser ut til å bli mer og mer vanlig i mangelen på snø, kan en lett tilegne seg enkelte vaner som i forhold til skigåing på snø blir til uvaner.

– Tredemølla for rulleski er veldig viktig på flere måter. Også når det gjelder å korrigere bevegelsene man venner seg til fra rulleski på landevegen. På tredemølla kan jeg ved hjelp av kamera og speil studere egen teknikk som gjør at jeg umiddelbart kan korrigere. Dette er et nyttig verktøy for å forstå egen skiteknikk og trene mest mulig med den teknikken jeg ønsker å benytte på snø.

– Om du står for mye over på ytterski på landevegen, vil skia forsvinne inn under deg på tredemølla og går du for mye på innerski ute og gjør det samme på tredemølla, så vil skia forsvinne bakover på tredemølla.

Erlend Bjøntegaard
LASER: Erlend trener skyting ved hjelp av laser. Foto: Privat

Erlend Bjøntegaard fornøyd så langt

Erlend bor på Røa i Oslo og har gjort det de tre siste årene. Han innrømmer at treningsturene på rulleski må planlegges i forhold trafikken, men han ser også det positive i de alternative «treningsløypene».

– Jeg ser også mulighetene dette gir meg. Siden jeg bor der jeg gjør, kommer jeg meg relativt raskt ut på veger som ikke er så trafikkerte. Men å gå opp og ned av fortauskanter og rundt kryss og svinger gir meg en rytme og en måte å gå på som faktisk kan ligne litt på det som møter meg i ei konkurranseløype. Jeg setter pris på variasjonene dette gir.

– Åpningen på Sjusjøen var jeg godt fornøyd med. Jeg har ikke testet meg mot andre i løypa før konkurransen der. Likevel så holdt jeg praktisk talt samme tempo i løypa som de aller fleste det er naturlig å sammenligne meg med. Det er veldig positivt.

– Nå skal jeg bare gjøre de riktige tingene fram mot Kontiolahti og åpningen i verdenscupen. Det ser jeg virkelig fram mot, sier Erlend som har gitt seg selv og prosjektet to år på å komme tilbake i toppen.