Forskning Archives - Skisport

Har fødselsdato noe og si for prestasjonen?

I mange år har det vært poengtert at barn født tidlig på året, har større sjangs for å oppnå gode resultater i både skole og flere idretter. Er dette tilfellet i norsk langrenn, og hvorfor skal fødselsdato ha noen betydning for oppnåelse av resultater?
Barne- og ungdomsidretten er delt opp i årskull for å konkurrere på mest mulig like vilkår, og samtidig sosialisere med barn fra eget skole-kull. Selv om denne gruppeinndelingen er gjort med positive intensjoner, følger noen negative konsekvenser med.

Relative aldersforskjeller innad i gruppa gir effekter, kalt relative alderseffekter. Disse effektene gir typisk stort frafall av blant de yngste utøverne i gruppa og skjevfordeling av tid og ressurser, hvor de eldste utøverne i gruppa i stor grad prioriteres (Musch & Grodin, 2001).

Tekst: Nikolai Myrvang Olsen, student ved Norges idrettshøgskole

 

Relative alderseffekter, hva er det?

Forklaringen for relative alderseffekter bygger på at de som er født rett etter en såkalt «cut-off-dato» har fysiske og kognitive fordeler i konkurransen mot de som er født senere innad samme år (Baker m.fl., 2014; Musch & Grondin, 2001). Cut-off-dato er den datoen som bestemmer intervallet for grupperingen, i Norge er den som regel 1.januar. I idretter som fotball og ishockey har det blitt vist flere ganger at de utøverne som er født rett etter cut-off-dato, har fordeler, slik at det gjerne er disse utøverne som står igjen som profesjonelle utøvere. Noen få idretter, som dans og turn, har vist omvendte resultater, der små, lette utøvere favoriseres.

I langrenn har det vært vist at blant de utøverne som har tatt medaljer for Norge i internasjonale mesterskap, er det en sterk overvekt av utøverne født kort tid etter cut-off-dato (Olsen, 2015). Den aldersgruppen forskere mener er mest utsatt for relative alderseffekter er ungdomsidretten, 15-18 år. Av den grunn valgte jeg å bruke min bachelor-oppgave på å undersøke om relative alderseffekter eksisterer i norsk junior- og seniorlangrenn, samt om det er en sammenheng mellom prestasjon og fødselsdato.

 

LES OGSÅ: Den viktige basistreningen

 

Hvordan påvise tilstedeværelse av relative alderseffekter?

Ved å bruke tall fra FIS-lister og FIS-biografier (www.fis-ski.com) ble det innhentet data på 291 norske langrennsløpere. De 50 beste løperne i klassene menn født 2000, kvinner født 2000, menn født 1997, kvinner født 1997, menn senior og kvinner senior ble inkludert. Utøverne ble fordelt etter fødselsdato i fire kvartaler (jan-mars=1.kvartal osv.) for å måle relativ alderseffekt.

Resultatene viste I) eksistens av relative alderseffekter i norsk juniorlangrenn, II) ingen signifikante funn av relative alderseffekter i seniorklassen.

 

 

Diskusjon

I kvinner og menn født 1997 var det et sterkt fall i deltagelsen jo lenger ut på året utøverne var født, som vist i Figur 1. Dette er en helt typisk fordeling som viser tilstedeværelse av relative alderseffekter, ved å vise en skjevfordeling i deltagelsen. Den samme, typiske fordelingen ble også funnet om man slo sammen alle juniorene. Juniorklassene (16-20 år) har svært stor deltagelse (≈1000 deltagere), og såpass stor deltagelse er ansett som en viktig faktor for utviklingen av relative alderseffekter.

Den første og mest kritiske virkningen av relative alderseffekter i juniorklassene er frafallet som har oppstått. Sett i et folkehelseperspektiv er det mange som kunne drevet med langrenn i flere år enn hva de faktisk gjør. Sett i lys av toppidretten, har langrenns-Norge mistet potensielle medaljegrossister på grunn av frafall i ung alder, hvor utøvere som er født sent på året får dårligere tilgang på ressurser. Frafallet vil gi potensielt lavere nivå på den profesjonelle idretten, som vil føre til lavere publikumsoppmerksomhet og mindre penger i idretten (Musch & Grondin, 2001).

Problemet ligger i flere faktorer. Både utøvere, idretten, foreldre, trenere og lederne er med å skape relative alderseffekter. En forelder ønsker det aller beste for sitt eget barn, mens en trener bør være svært kritisk til fordelingen av sin oppmerksomhet blant utøverne. Det er ikke gitt at de som presterer godt i ung alder er de som presterer best som voksne (Musch & Grondin, 2001). Av denne grunn bør alle trenere være bevisst på å gi et like godt tilbud til alle utøverne, uansett fysikk, ferdigheter og utvikling.

 

Trenerens ansvar

De trenerne som er medå forsterke relative alderseffekter, gjennom de tidligere nevnte faktorene, setter seg selv i en rolle kalt «identifiserer-rolle» (Sæther, 2015). Denne rollen kjennetegnes ved at treneren anser det som sin jobb som å identifisere og dyrke gode utøvere allerede i ungdomsalderen. Problemet i denne rollen er at trenerne, i mange tilfeller, ser etter hva de selv anser som talent, men finner tidlig modning. Dette er ansett som en av de største bidragene til relativ alderseffekt. Av denne grunn bør trenere være bevisste på å innta en «utvikler-rolle» som kjennetegnes ved at treneren gir like muligheter til alle, uansett ferdigheter, hvor fremgang og prestasjon er basert på individuelle kriterier og nåværende ferdighetsnivå (Sæther, 2015).

På grunnlag av dette bør det settes fokus på den langsiktige suksessen og deltagelse, fremfor kortsiktig suksess. Samtidig, som Sæther (2015) påpeker, er resultater en stor del av idretten, og derfor blir de kortsiktige målene så høyt verdsatt blant trenere, foreldre, ledere og utøvere. Virkningen av dette verdigrunnlaget er at relative alderseffekter blir forsterket ved at trenerne, bevisst eller ubevisst, gir fordeler til relativt eldre utøvere.

 


Vil øke nivået:Like muligheter til alle utøvere vil øke nivået på norsk langrenn, og ikke minst støtte skiforbundets mål om flest mulig, lengst mulig.

 

Mulige endringer

Hva kan da gjøres for å dempe de relative alderseffektene? Flere forskere poengterer at endringer i gruppesammensetninger, både i konkurranse- og treningssituasjoner, vil kunne gi et sunnere syn på talent. Det sosiale i en treningsgruppe vil alltid stå som en grunnpilar i begrunnelsen for deltagelse i idrett, og derfor kan det være lurt å la gruppene i trening beholdes, og det er ikke alle steder som har nok skiløpere til å kunne endre mye i treningsgruppene. Derimot kan det gjøres endringer i konkurransegruppene.

Potensielle endringer er å; I) slå sammen to og to alderstrinn i konkurranse eller II) endre «cut-off»datoen for konkurranser i løpet av året. Å slå sammen to og to alderstrinn i konkurranse, vil gjøre at utøvere i 2.året i en konkurranseklasse vil ha større sjans for å prestere bedre. Denne inndelingen brukes blant juniorer i Norge, men kun de to siste årene som junior.  En annen form for dynamiske grupper kan, i individuelle idretter som langrenn, være å endre «cut-off»datoen for konkurranser gjennom året, slik at hvilke utøvere som har konkurranse-fordeler varierer i løpet av et kalender-år. Om endringer i konkurranseklassene hadde vært innført, hadde det ikke påvirket det sosiale aspektet ved trening og treningsgrupper, men tilført en antatt positiv dynamikk i konkurranseaspektet.

 

LES OGSÅ: Utvikling er alfa og omega – men hva betyr det, egentlig?

 

Oppsummering

Det store og tidlige frafallet blant de relativt yngre juniorlangrennsløperne indikerer at trenere og ledere bør ta hensyn til de relative alderseffektene i treningsarbeidet og organiseringen av idretten. Dette kan gjøres ved å:

1) Legge større vekt på langsiktig suksess, fremfor kortsiktig suksess, blant trenere, ledere, foreldre og utøvere.

2) Vurdere utøvernes prestasjon og fremgang basert på individuelle kriterier og nåværende ferdighetsnivå og 3) gjøre endringer i konkurranseklasser for å skape større dynamikk i konkurransesituasjon, slik at det er varierende hvem som drar fordeler av sin fødselsdato. Da det er vist at det ikke er noen sammenheng mellom prestasjon og fødselsdato blant junior-løperne, underbygger det påstanden om at alle løpere skal bli tilbudt de samme mulighetene for utvikling (Olsen, 2018). Like muligheter til alle utøvere vil øke nivået på norsk langrenn, og ikke minst støtte skiforbundets mål om flest mulig, lengst mulig.