Hans Christer Holund Archives - Skisport

–Kampen for å få gå skirenn for Norge er tøff

Verdensmesteren på 50 km i Seefeld jobber mot nye mål, og jager videre på utvikling innen utstyr, teknikk og utholdenhet for å ta nye steg videre.

Det å bli verdensmester er noe Holund har drømt om siden han var guttunge. 5 mila var den eneste distansen han fikk gå i Seefeld så det handler om å ta vare på de sjansene man får.

–Muligheten til å bli verdensmester er liten fordi det er så vanskelig. Når man klarer det får man en litt uvirkelig følelse. Folk tror det er i det ene rennet man tar gull. Men egentlig tar man gullet i alle de 15 årene man har trent dag ut og dag inn. Så er det opp til dagsformen om du presterer bra nok. For karrieren er det godt da det er OL- og VM gull eller pallplasser som gjelder. En vil ikke bli husket dersom det ikke prestereres bra nok i mesterskap, sier han.

Lang vei til VM gull

Veien til suksess for Holund har vært lang og svingete. Det har gått 11 år siden han ble juniorverdensmester på 10 km i klassisk. Året etter, i 2009 sesongen, debuterte han i verdenscupen i Lahti.

– I 2008 var jeg veldig god. Alt funket og jeg hadde høy selvtillit. Men det ble litt for mye trening så kroppen ble slitt ned. Jeg var ute av det i nesten 4 år og var nære å legge opp. I stedet byttet jeg klubb, og kom inn i et nytt treningsmiljø med ny trener. Etter en kjempesesong fikk jeg troen på at det kan bli bra og jeg fant tilbake til gleden med skisport igjen sier 30-åringen.

Hva husker du best fra den dagen du vant 50 km?

– Jeg husker at jeg var i veldig godt humør fra morgenen av, og følte meg bra. Merket at jeg var offensiv og gledet meg til å gå skirenn. Det er ikke alltid man gjør det da man vet hva som venter. Det var strålende vær og god stemning i leiren da det hadde vært et godt mesterskap for Norge. Under oppvarmingen kjente jeg at skiene er gode, så jeg var veldig på hugget den dagen. Det tror jeg er grunnen til at jeg våget å gå etter 20 km, forteller han.

 


Foto: Ragnar Singsaas

Holde seg unna trøbbel

Hvor går tankene når en går alene i tet på en 50 km i et VM?

– En rekker å tenke litt når løpstiden er nesten 2 timer. På de første rundene i feltet må en være på vakt hele tiden så en ikke havner i trøbbel. Det vil si at å ikke hekter ski eller knekker staver og ikke faller i utforkjøringene. På forhånd hadde jeg håpet at det skulle bli gått hardt, men det ble gått veldig rolig i feltet. De fleste virket slitne etter et langt mesterskap. Jeg vet at dersom det blir gått rolig i fem runder så er jeg for dårlig på sisterunden. Etter to runder var det skibytte, og jeg tenkte jeg måtte våge å by opp til dans. Vi kom til en bakke hvor jeg gikk opp i front og økte farten litt. Jeg så meg ikke tilbake før jeg var på toppen. Da fikk jeg høre at jeg hadde en ledelse på 10-12 sekunder til feltet. Det å ligge litt foran feltet hele veien koster mye krefter så jeg tok en kjapp avgjørelse på at det fikk briste eller bære. Først da satte jeg opp farten, og jeg fikk en solid luke ganske kjapt. Jeg hadde god kontroll lenge, og jeg prøvde å holde igjen og gå smart. Det er lett å bli ivrig og revet med fordi det er fin stemning i løypa og folk heier. Etter siste mulighet for skibytte gikk Alexander Bolshunov fra feltet og han tok innpå meg. Det var da jeg startet å bli mør i beina. Russeren hadde spart mye krefter og var pigg, men jeg visste at jeg hadde bedre ski enn han fordi jeg hadde byttet til friske ski. Det hadde ikke han gjort. Likevel var jeg ikke trygg på seieren ute på den siste runden fordi jeg følte at jeg gikk sakte, forklarer verdensmesteren.

Tøff kamp om plassene

Kampen for å få gå skirenn for Norge er tøff. Noe resultatene i Seefeld viste med forskjellige gullvinnere på de ulike distansene.

– Å gå for Norge er noe av det tøffeste en gjør. Det er et press som henger over deg hele tiden da det bare er fire stykker som får gå en VM distanse. Men presset kan også gjøre deg enda bedre som skiløper.

Holund er en av få norske løpere som går på Madshus ski.

– Det er gøy å vinne VM gull på et norsk merke og kunne gå på ski laget på Biri, to timer unna der jeg bor, forteller han og smiler.

 


Hans Kristian Stadheim, trener for det britiske landslaget, gratulerer Hans Christer Holund med seieren etter 50 km fellesstart fristil i ski-VM i Seefeld.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Mot nye mål

Fremdeles har Holund mye å ta tak i for å utvikle seg videre.  Han påpeker at alt innen utstyr, teknikk, utholdenhet og sprintferdigheter kan forbedres.

–Våren er en periode da det er vanlig å teste ski og gå gjennom skiparken for å sikre at den er tipp-topp når neste sesong starter. Det har man mindre tid til å gjøre i en sesong, sier Holund.

Hvordan blir veien videre?

–Motivasjonen er bra. Det har vært en bra sesong der jeg har gjort det jeg skal. Nå gleder jeg meg til neste sesong. Jeg er i god form og synes det er gøy å gå gode skirenn. Neste år er det ikke mesterskap, så man kan være nysgjerrig og prøve nye ting for å se om det gir en effekt. Det kan bli en sesong hvor jeg har lyst å prøve nye ting.

Er det et mål å vinne Tour de Ski sammenlagt?

– Tour de Ski er absolutt et mål. Jeg ble nummer 5 i 2018, og var veldig tett på pallen. Hvis jeg klarer å bli litt bedre på sprint, og knipe noen sekunder der, så er det et naturlig mål. Den siste bakken passer meg og motoren min veldig bra avslutter 30-åringen.

 

 


Rikke Lill Holund, mor til Hans Christer Holund, etter 50 km fellesstart fristil i ski-VM i Seefeld.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Moren trodde Holund gikk for tidlig

Det ble en nervepirrende dag for Rikke Lill Holund da sønnen Hans Christer gikk solo til VM-gull på femmila i Seefeld.

Tekst: NTB

Holund viste konkurrentene ryggen etter 21 kilometer og forsøkte seg på et rykk som skulle vise seg å holde helt inn.

VM-gullet var hans første seier på toppnivå som seniorløper, og det ble naturligvis en følelsesladd dag for familien til 30-åringen som i 2008 tok en pause fra langrenn og jobbet som vaktmester og i sportsbutikk.

– Det er bare helt fantastisk. Jeg trodde jo at han gikk for tidlig. Men i dag var han tøff og sterk nok til å klare det, sa moren Rikke Lill Holund etter gulløpet.

– Det var veldig nervepirrende. Spesielt de fem siste kilometerne, da jeg så at russeren (Aleksandr Bolsjunov) hadde friske bein og Hans Christer begynte å kjenne kjøret. Men da det var to kilometer igjen tenkte jeg at «nå tar han det». Nå går han på adrenalin inn, la hun til.

Lang vei

Mamma Holund forteller om en lang reise fra seirer på juniornivå via en del trøblete år og fram til søndagens VM-triumf.

– Veien er lang fra å bli nummer 60 i skandinavisk cup til å være her i dag. Men han har jobbet jevnt og trutt, skjønt hva som skal til og aldri gitt opp, sier hun.

Holund tok OL-bronse i Pyeongchang i fjor, men denne sesongen har det gått trått fram mot VM. Likevel har han alltid hatt troen selv.

– Hans Christer har følt at det bare var et tidsspørsmål før det løsnet. Han har hatt troen på opplegget sitt, sa en stolt mor.

 

 

Dette er langrennsløperen Hans Christer Holund

* Alder: 30 år (født 25. februar 1989)

* Klubb: Lyn

* Meritter, OL: 1 bronse (30 kilometer skiathlon i 2018)

* VM: 1 gull (50 kilometer fristil i 2019)

 

Tekst og foto: Ragnar Singsaas