IBU-Cupen Archives - Skisport

Erlend Bjøntegaard (32) skal dyrke det uprøvde!

Erlend Bjøntegaard ble satt ut av spill i en sesong på grunn av ryggskaden han pådro seg i Hochfilzen. Men han slo tilbake og vant IBU-cupen, noe som gir ham personlig friplass i verdenscupen…

Alt det «kjente» er prøvd gjennom flere sesonger med noen av våre aller beste trenerkrefter. Men tilfeldigvis er bestekameraten og barndomsvennen fra Kongsberg, Harri Luchsinger, full av ervervet kunnskap om «nye metoder». Og den godeste Harri har evnen til både å inspirere og overbevise.

Dette er utvilsomt en av flere viktige årsaker til at Erlend velger å satse beinhardt på de to kommende sesongene i en alder av 32 år.

En annen viktig årsak som må nevnes, er naturligvis ryggskaden han pådro seg i Hochfilzen 11. desember for to år siden, og som delvis satte han på sidelinjen i en sesong der han var godt forberedt og klar for å kjempe mot de aller beste.

Ryggskaden ødela

Erlend hadde fullført fire individuelle renn i innledningen til 2020-21 – sesongen i finske Kontiolahti. Femteplassen på sprinten oytterligere to løp blant de 15 beste var helt greit.

11. desember var det første distanse i østerrikske Hochfilzen i den påfølgende runden. Erlend mistet balansen, Men reddet seg inn igjen og unngikk med et nødrop å falle. Da han kom i mål skjønte han straks at det hadde skjedd noe mer.

– Jeg klarte nesten ikke å komme meg ut av senga dagen etter og måtte trekke meg fra start. Bevegelsen for å hindre fallet viste seg litt senere å ha forårsaket en bukning på mellomvirvelskiva. De neste tre ukene var jeg i ro i håp om at ryggen var klar for nye konkurranser. Og både i Oberhof og i Anterselva stilte jeg til start, men det var ingen klok avgjørelse.

Etter sesongen viste nye undersøkelser at det fortsatt var væske rundt skadestedet i ryggen. På ny måtte treningsarbeidet forskyves.

FORNØYD: Erlend var godt fornøyd med gjennomføringen på Sjusjøen. Dette var første gang han fikk testet farten mot landslagsløperne. Foto: Viktor Storsveen

Triumf i IBU-cupen!

Nå skulle det følge en lang periode der IBU-cupen skulle bli redningen for i det hele tatt å få konkurrere. At han hadde bygd et solid grunnlag foran 2020-21 – sesongen kom tydelig fram da han fikk sjansen under EM i Polen i slutten av januar.

Gull på mixstafetten sammen med Emilie Kalkenberg, Åsne Skrede og Sivert Guttorm Bakken, samt sølv på normalen bak latviske Andrejs Rastorgujevs, taler for seg. Dessuten tyder alt på at Erlend overtar gullet på øvelsen, ettersom latvieren har vært utestengt for ikke å ha overholdt meldeplikten i henhold til dopingreglementet.

– Når du satser på verdenscupen, blir IBU-cupen kun det nest beste. Men jeg finner mye positivitet gjennom den cupen, tross alt. Det betyr at jeg får konkurrere i den idretten som jeg satser alt på og som betyr så mye for meg.

Også siste sesong skulle IBU-cupen spille en stor rolle for Kongsberg-løperen. Erlend beholdt plassen på elitelaget i fjor, men ikke uten diskusjoner. Med løpere som Sivert Guttorm Bakken, Filip Fjeld Andersen og Håvard Gutubø Bogetveit som harde konkurrenter, skulle det bli en vanskelig sesong i forhold til verdenscup.

Fire topp 20-plasseringer på fem starter i Ruhpolding og Holmenkollen ble fasiten. Da hjalp det godt på med en overlegen seier sammenlagt i IBU-cupen og to nye EM-gull på sprint og mixstafett. Mixstafetten ble vunnet sammen med Ragnhild Femsteinevik, Jenny Enodd og Johannes Dale.

Det viktigste av alt er likevel at seieren i IBU-cupen gir personlig friplass i sesongens første runde i verdenscupen i finske Kontiolahti 29. november til 4. desember.

Erlend Bjøntegaard
SAMBOEREN: Erlend får oppmuntrende ord fra samboeren, Karianne Eidsheim, etter at sesongens første renn er unnagjort. Foto: Viktor Storsveen

Erlend Bjøntegaard: – Ikke nådd endestasjonen

– Dette er et opplegg som jeg har veldig stor tro på, slår Erlend fast.

– I tillegg til kontakten med Harri har jeg knyttet kontakt med så mange personer som har utrolig stor kompetanse innenfor flere viktige fagområder, at det gir meg stor tro på fremtiden. Jeg blir stadig overbevist om at det vi leverer i dag, både innen langrenn og skiskyting, ikke er det optimale av hva som faktisk er mulig. Utviklingen har ikke nådd endestasjonen.

– For å si det på en annen måte, er jeg overbevist om at prestasjonene som leveres om 10 år vil overgå det som presteres i dag.

Møter med kapasiteter som mental coach, Eirik Moe, og rulleskispesialisten framfor noen, Ragnar Bragvin Andresen, har utvilsomt bidratt til å inspirere og motivere 32-åringen fra Kongsberg til å tro på «Nye metoder».

Han framhever også Olav Aleksander Bu, som er tilknyttet Olympiatoppen og som i tillegg er trener for triatlon-landslaget. – Jeg blir vanvittig inspirert av den kunnskapen disse folkene sitter på, understreker Erlend.

Erlend Bjøntegaard
SESONGENS FØRSTE: Erlend tar sesongens aller første fraspark med startnummer. Foto: Viktor Storsveen

Utfordret på skyting

– Erlend må bli en bedre skytter for å nå dit han ønsker, slår Harri Luchsinger fast.

Analyseverktøyet har allerede avslørt ting som påvirker Erlends prestasjoner som skiskytter. Blant annet er tendensen at han holder for lenge i «frys-posisjonen», når blinken er midt i siktet. Bare der er det noe å hente i forhold til å la refleksen mer direkte påvirke resten av avtrekket.

Skyteøktene utføres blant annet ved kompetansesenteret i Gloppen der Ole Martin Erdal er skytetrener. Ole Martin har selv allsidig bakgrunn både som skiskytter og som DFS-skytter. På det øvrige er lederen ved «Fjordium Performance Institute», Roger Aa Djupvik, en viktig bidragsyter.

– Alt det matnyttige vi kan få ut av laseren har allerede vært til stor hjelp for meg, og at vi i Gloppen har tredemølle for rulleski i sammenheng med skytebanen med laser, er helt topp. Bedre får du det ikke.

– Tredemølla er viktig

Når du går på rulleski, noe som ser ut til å bli mer og mer vanlig i mangelen på snø, kan en lett tilegne seg enkelte vaner som i forhold til skigåing på snø blir til uvaner.

– Tredemølla for rulleski er veldig viktig på flere måter. Også når det gjelder å korrigere bevegelsene man venner seg til fra rulleski på landevegen. På tredemølla kan jeg ved hjelp av kamera og speil studere egen teknikk som gjør at jeg umiddelbart kan korrigere. Dette er et nyttig verktøy for å forstå egen skiteknikk og trene mest mulig med den teknikken jeg ønsker å benytte på snø.

– Om du står for mye over på ytterski på landevegen, vil skia forsvinne inn under deg på tredemølla og går du for mye på innerski ute og gjør det samme på tredemølla, så vil skia forsvinne bakover på tredemølla.

Erlend Bjøntegaard
LASER: Erlend trener skyting ved hjelp av laser. Foto: Privat

Erlend Bjøntegaard fornøyd så langt

Erlend bor på Røa i Oslo og har gjort det de tre siste årene. Han innrømmer at treningsturene på rulleski må planlegges i forhold trafikken, men han ser også det positive i de alternative «treningsløypene».

– Jeg ser også mulighetene dette gir meg. Siden jeg bor der jeg gjør, kommer jeg meg relativt raskt ut på veger som ikke er så trafikkerte. Men å gå opp og ned av fortauskanter og rundt kryss og svinger gir meg en rytme og en måte å gå på som faktisk kan ligne litt på det som møter meg i ei konkurranseløype. Jeg setter pris på variasjonene dette gir.

– Åpningen på Sjusjøen var jeg godt fornøyd med. Jeg har ikke testet meg mot andre i løypa før konkurransen der. Likevel så holdt jeg praktisk talt samme tempo i løypa som de aller fleste det er naturlig å sammenligne meg med. Det er veldig positivt.

– Nå skal jeg bare gjøre de riktige tingene fram mot Kontiolahti og åpningen i verdenscupen. Det ser jeg virkelig fram mot, sier Erlend som har gitt seg selv og prosjektet to år på å komme tilbake i toppen.

Håvard Gutubø Bogetveit satte elitegutta i skyggen

Håvard Gutubø Bogetveit imponerte på sprinten og fellesstarten med nest raskeste tid og sjetteplass, til tross for strafferunden. Han satser på OL selv om han er for gammel for utviklingslaget…

Med dagens nest raskeste tid i sporet, var Håvard Gutubø Bogetveit bare 9,5 sekunder bak lørdagens vinner på sprinten, Sivert Guttorm Bakken fra Vingrom. Det til tross for at Håvard måtte tåle en strafferunde! Søndag ble han sjettemann på fellesstarten.

Selv om han valgte tryggheten på standplass, gikk det ikke mange minuttene etter endt skyting før han kom seilende bakfra og viste seg fram i TV-ruta under fellesstarten.

– Jeg prøvde så godt jeg kunne å disponere løpet mitt på en fornuftig måte. At jeg relativt greit klarte å komme helt fram i tet på de første tre rundene var en ekstra oppmuntring både for meg selv og helt sikkert for Team Maxim, laget mitt. Jeg hadde gode ski også.

Han slutter aldri å banke på døra til landslagsledelsen!

Håvard Gutubø Bogetveit i sin beste alder

Med sine 29 år, regnes Håvard for å være i sin «beste alder» som skiskytter, både nå og til neste OL i italienske Cortina. Men samtidig er han trolig for gammel for utviklingslaget, som han var en del av så sent som i 2018.

– Det er kanskje lettere å satse på yngre løpere når disse er i nærheten av mitt eget nivå.

– Men jeg gir ikke opp drømmen om verken OL eller verdenscup etter det jeg har vist denne helgen. Og jeg har nok fortsatt noe å gå på når det gjelder form. Samtidig vet jeg vel innerst inne at en tur til Beijing knapt er teoretisk mulig.

Det Håvard fra tid til annen reagerer litt på, er når han blir sittende igjen med en følelse av at løpere fra landslag blir foretrukket når han selv innerst inne vet at han har levert gode søknader.

– Jeg vil gi ros i forhold til at jeg har fått gå mange renn i IBU-cupen opp gjennom årene. Det er positivt. Men så er det de gangene jeg føler meg god nok for enda mer eller at jeg ikke får gå enkelte av stafettene i IBU-cupen, som jeg selv føler at jeg er kvalifisert for.

– Dette har også en økonomisk side. Det betyr mye å få med seg disse rennene også.

I MEDIA: Håvard Gutubø Bogetveit fra Førde intervjues av NRK etter sin meget imponerende sprint under åpningsrennet på Sjusjøen. Foto: Viktor Storsveen

ÅRSLØNN 100.000

– Det er ikke noe liv i luksus når du satser utenfor landslagene. Jeg kjemper for å få endene til å møtes. Jeg leier ut to hybler i leiligheten min, til studenter og kommer greit ut av det i forhold til boutgifter.

– Sportslig er jeg på et veldig bra lag, Team Maxim. Laget er Lillehammer-basert, og jeg har en liten rolle som rådgiver og mentor i laget.

Sist vinter fikk Håvard med seg en fjerdeplass fra sprinten i EM og han gikk seg fram til bronse på jaktstarten. To uker senere vant han sprinten i Osrblie.

– Jeg tror jeg landet på rundt 100.000 kroner i premiepenger fra IBU-cupen sist vinter. Det er ikke all verden, understreker Håvard som fortsatt har ledig sponsorplass tilgjengelig på utstyret.

Veldig god start

Det ble mye fokus på Håvard i forhold til en eventuell plass på laget til åpningen av verdenscupen i Østersund.

– Jeg er utrolig godt fornøyd med det jeg presterte på Sjusjøen, selv om jeg måtte tåle en bom på det fjerde skuddet på siste stående serie søndag. Jeg kom litt mye framover på det skuddet, med det resultatet at jeg nesten måtte tvinge børsa inn i blinken i stedet for å være så avslappet som jeg liker å være. Men jeg klarte heldigvis å hente meg inn igjen på siste skuddet.

Akkurat det syntes Håvard var greit. For løperne på Team Maxim får nemlig bot når det bommes på det siste skuddet!

– Ja, det vanker ei bot på 50 kroner når det skjer. Jeg får gjerne litt mer. De mener vel at jeg har vært med så lenge at jeg burde unngå å avslutte serien på den måten.

– Hvor lengte jeg velger å holde på framover avhenger nok litt av resultatene. Jeg trives veldig godt med dette, samtidig som det er begrenset hvor mange skuffelser jeg ønsker å takle framover. Det handler vel litt om alder, det også.

– Nå er jeg klar for IBU-cup og så får jeg starte med å ta vare på de mulighetene jeg får der, sier 29-åringen fra Førde.