langrenn Archives - Page 3 of 4 - Skisport

Har fødselsdato noe og si for prestasjonen?

I mange år har det vært poengtert at barn født tidlig på året, har større sjangs for å oppnå gode resultater i både skole og flere idretter. Er dette tilfellet i norsk langrenn, og hvorfor skal fødselsdato ha noen betydning for oppnåelse av resultater?
Barne- og ungdomsidretten er delt opp i årskull for å konkurrere på mest mulig like vilkår, og samtidig sosialisere med barn fra eget skole-kull. Selv om denne gruppeinndelingen er gjort med positive intensjoner, følger noen negative konsekvenser med.

Relative aldersforskjeller innad i gruppa gir effekter, kalt relative alderseffekter. Disse effektene gir typisk stort frafall av blant de yngste utøverne i gruppa og skjevfordeling av tid og ressurser, hvor de eldste utøverne i gruppa i stor grad prioriteres (Musch & Grodin, 2001).

Tekst: Nikolai Myrvang Olsen, student ved Norges idrettshøgskole

 

Relative alderseffekter, hva er det?

Forklaringen for relative alderseffekter bygger på at de som er født rett etter en såkalt «cut-off-dato» har fysiske og kognitive fordeler i konkurransen mot de som er født senere innad samme år (Baker m.fl., 2014; Musch & Grondin, 2001). Cut-off-dato er den datoen som bestemmer intervallet for grupperingen, i Norge er den som regel 1.januar. I idretter som fotball og ishockey har det blitt vist flere ganger at de utøverne som er født rett etter cut-off-dato, har fordeler, slik at det gjerne er disse utøverne som står igjen som profesjonelle utøvere. Noen få idretter, som dans og turn, har vist omvendte resultater, der små, lette utøvere favoriseres.

I langrenn har det vært vist at blant de utøverne som har tatt medaljer for Norge i internasjonale mesterskap, er det en sterk overvekt av utøverne født kort tid etter cut-off-dato (Olsen, 2015). Den aldersgruppen forskere mener er mest utsatt for relative alderseffekter er ungdomsidretten, 15-18 år. Av den grunn valgte jeg å bruke min bachelor-oppgave på å undersøke om relative alderseffekter eksisterer i norsk junior- og seniorlangrenn, samt om det er en sammenheng mellom prestasjon og fødselsdato.

 

LES OGSÅ: Den viktige basistreningen

 

Hvordan påvise tilstedeværelse av relative alderseffekter?

Ved å bruke tall fra FIS-lister og FIS-biografier (www.fis-ski.com) ble det innhentet data på 291 norske langrennsløpere. De 50 beste løperne i klassene menn født 2000, kvinner født 2000, menn født 1997, kvinner født 1997, menn senior og kvinner senior ble inkludert. Utøverne ble fordelt etter fødselsdato i fire kvartaler (jan-mars=1.kvartal osv.) for å måle relativ alderseffekt.

Resultatene viste I) eksistens av relative alderseffekter i norsk juniorlangrenn, II) ingen signifikante funn av relative alderseffekter i seniorklassen.

 

 

Diskusjon

I kvinner og menn født 1997 var det et sterkt fall i deltagelsen jo lenger ut på året utøverne var født, som vist i Figur 1. Dette er en helt typisk fordeling som viser tilstedeværelse av relative alderseffekter, ved å vise en skjevfordeling i deltagelsen. Den samme, typiske fordelingen ble også funnet om man slo sammen alle juniorene. Juniorklassene (16-20 år) har svært stor deltagelse (≈1000 deltagere), og såpass stor deltagelse er ansett som en viktig faktor for utviklingen av relative alderseffekter.

Den første og mest kritiske virkningen av relative alderseffekter i juniorklassene er frafallet som har oppstått. Sett i et folkehelseperspektiv er det mange som kunne drevet med langrenn i flere år enn hva de faktisk gjør. Sett i lys av toppidretten, har langrenns-Norge mistet potensielle medaljegrossister på grunn av frafall i ung alder, hvor utøvere som er født sent på året får dårligere tilgang på ressurser. Frafallet vil gi potensielt lavere nivå på den profesjonelle idretten, som vil føre til lavere publikumsoppmerksomhet og mindre penger i idretten (Musch & Grondin, 2001).

Problemet ligger i flere faktorer. Både utøvere, idretten, foreldre, trenere og lederne er med å skape relative alderseffekter. En forelder ønsker det aller beste for sitt eget barn, mens en trener bør være svært kritisk til fordelingen av sin oppmerksomhet blant utøverne. Det er ikke gitt at de som presterer godt i ung alder er de som presterer best som voksne (Musch & Grondin, 2001). Av denne grunn bør alle trenere være bevisst på å gi et like godt tilbud til alle utøverne, uansett fysikk, ferdigheter og utvikling.

 

Trenerens ansvar

De trenerne som er medå forsterke relative alderseffekter, gjennom de tidligere nevnte faktorene, setter seg selv i en rolle kalt «identifiserer-rolle» (Sæther, 2015). Denne rollen kjennetegnes ved at treneren anser det som sin jobb som å identifisere og dyrke gode utøvere allerede i ungdomsalderen. Problemet i denne rollen er at trenerne, i mange tilfeller, ser etter hva de selv anser som talent, men finner tidlig modning. Dette er ansett som en av de største bidragene til relativ alderseffekt. Av denne grunn bør trenere være bevisste på å innta en «utvikler-rolle» som kjennetegnes ved at treneren gir like muligheter til alle, uansett ferdigheter, hvor fremgang og prestasjon er basert på individuelle kriterier og nåværende ferdighetsnivå (Sæther, 2015).

På grunnlag av dette bør det settes fokus på den langsiktige suksessen og deltagelse, fremfor kortsiktig suksess. Samtidig, som Sæther (2015) påpeker, er resultater en stor del av idretten, og derfor blir de kortsiktige målene så høyt verdsatt blant trenere, foreldre, ledere og utøvere. Virkningen av dette verdigrunnlaget er at relative alderseffekter blir forsterket ved at trenerne, bevisst eller ubevisst, gir fordeler til relativt eldre utøvere.

 


Vil øke nivået:Like muligheter til alle utøvere vil øke nivået på norsk langrenn, og ikke minst støtte skiforbundets mål om flest mulig, lengst mulig.

 

Mulige endringer

Hva kan da gjøres for å dempe de relative alderseffektene? Flere forskere poengterer at endringer i gruppesammensetninger, både i konkurranse- og treningssituasjoner, vil kunne gi et sunnere syn på talent. Det sosiale i en treningsgruppe vil alltid stå som en grunnpilar i begrunnelsen for deltagelse i idrett, og derfor kan det være lurt å la gruppene i trening beholdes, og det er ikke alle steder som har nok skiløpere til å kunne endre mye i treningsgruppene. Derimot kan det gjøres endringer i konkurransegruppene.

Potensielle endringer er å; I) slå sammen to og to alderstrinn i konkurranse eller II) endre «cut-off»datoen for konkurranser i løpet av året. Å slå sammen to og to alderstrinn i konkurranse, vil gjøre at utøvere i 2.året i en konkurranseklasse vil ha større sjans for å prestere bedre. Denne inndelingen brukes blant juniorer i Norge, men kun de to siste årene som junior.  En annen form for dynamiske grupper kan, i individuelle idretter som langrenn, være å endre «cut-off»datoen for konkurranser gjennom året, slik at hvilke utøvere som har konkurranse-fordeler varierer i løpet av et kalender-år. Om endringer i konkurranseklassene hadde vært innført, hadde det ikke påvirket det sosiale aspektet ved trening og treningsgrupper, men tilført en antatt positiv dynamikk i konkurranseaspektet.

 

LES OGSÅ: Utvikling er alfa og omega – men hva betyr det, egentlig?

 

Oppsummering

Det store og tidlige frafallet blant de relativt yngre juniorlangrennsløperne indikerer at trenere og ledere bør ta hensyn til de relative alderseffektene i treningsarbeidet og organiseringen av idretten. Dette kan gjøres ved å:

1) Legge større vekt på langsiktig suksess, fremfor kortsiktig suksess, blant trenere, ledere, foreldre og utøvere.

2) Vurdere utøvernes prestasjon og fremgang basert på individuelle kriterier og nåværende ferdighetsnivå og 3) gjøre endringer i konkurranseklasser for å skape større dynamikk i konkurransesituasjon, slik at det er varierende hvem som drar fordeler av sin fødselsdato. Da det er vist at det ikke er noen sammenheng mellom prestasjon og fødselsdato blant junior-løperne, underbygger det påstanden om at alle løpere skal bli tilbudt de samme mulighetene for utvikling (Olsen, 2018). Like muligheter til alle utøvere vil øke nivået på norsk langrenn, og ikke minst støtte skiforbundets mål om flest mulig, lengst mulig.

Bli bedre kjent med Ragnhild Haga

– Det var en helt rå følelse da jeg innså at jeg var olympisk mester. Nå har det sunket litt mer inn, men det hender fortsatt at jeg våkner og tenker: Var det virkelig jeg som vant?

Nå er skøytespesialisten Ragnhild Haga topp motivert for å utvikle seg i andre øvelser.

Vi møter henne i sommerlige omgivelser utenfor Olympiatoppens Toppidrettssenter. Hun er presis som få og smilende som alltid – og har tatt seg bryet med å ta med ski og staver, sjøl om vær og føreforhold minner så lite om langrenn og vinteridrett som det går an.

– Jo da, det har blitt litt mer hektisk, flere henvendelser – og noen flere sponsorer, smiler hun i det vi passerer hennes knallblå og behørig dekorerte Nissan. De siste dagene har hun også prydet forsiden av Kiwis kundeavis. Men fortsatt er det nok et par andre i skimiljøet som tar det meste av «støyten» på det området.

SMILER OM KAPP MED…:Følelsen av å være olympisk mester har etter hvert sunket inn hos Ragnhild Haga. Nå er hun på offensiven mot en ny sesong, og satt seg som mål å forbedre flere ferdigheter. Alle foto: Henrik Aasbø

 

 – Sjokk og glede
Etter at hun tok gull og totalt fire medaljer under ungdoms-OL i 2009, ble verdensmester for junior på 5 kilometer fristil i estiske Otepää i 2011 og tok gull på 10 kilometer fristil og 15 kilometer jaktstart under U23-VM i tsjekkiske Liberec, har hun – etter eget utsagn – hatt noen middels sesonger.

– Når en lykkes så godt som jeg gjorde i OL, blir det nærmest en blanding av sjokk og glede. Foran forrige sesong gjorde jeg noen tøffe valg. 10 kilometer fristil som olympisk øvelse opplever man bare hvert åttende år. Dette er min beste øvelse, og da bestemte jeg meg for å prioritere knallhardt og satse alt på den, forklarer hun.

Og det gikk jo bra.

– Nå har det liksom sunket mer inn, sjøl om det fortsatt hender at jeg våkner og tenker: Vant jeg virkelig OL-gull? Var det virkelig jeg som vant? OL i Pyeongchang viste i alle fall at jeg må ha gjort mye bra og riktig forrige sesong, kan hun trygt slå fast.

 

– Lyst til å bli bedre
– Hvordan blir det så å skulle forsvare OL-gullet og leve opp til forventningene?

– Jeg skjønner selvfølgelig at det kommer til å stilles forventninger fra omgivelsene. Jeg er fortsatt motivert for å bli bedre, men er samtidig realistisk. Sist vinter var det jeg som fikk ut det jeg var god for akkurat i OL. Men jeg tror uansett at jeg står mye bedre rustet til å takle forventningspresset nå enn jeg for eksempel gjorde da jeg var rundt 20, sier 27-åringen.

Deretter vrir hun elegant samtalen over på det hun skal forbedre. Plutselig har hun gått fra å være i forsvarsposisjon til å komme i angrepsposisjon.

– I klassisk, for eksempel, endte jeg sist vinter mye oftere rundt tiendeplassen enn på pallen. I sprint har jeg heller ikke hevdet meg så godt som jeg kunne ønske. Dette er øvelser jeg har lyst til å bli bedre i.

SITTER MODELL:– Det som er bra med den norske landslagsmodellen, er at mye går i arv og bringes videre. Vi har en ekstrem treningskultur, sier Ragnhild Haga.

 

– Ønsker å beholde klassisk
– Men apropos den diskusjonen som går og har gått, du hadde kanskje gjerne sett at det ble mindre klassisk, slik enkelte har tatt til orde for…?

– Nei. Kommer det kontant.

–  På spørreskjemaet vi fikk oss forelagt, svarte jeg at jeg ønsket å beholde klassisk stil. Jeg synes også at opplegget med diagonalsoner fungerer, så for meg kan det gjerne fortsette slik. Jeg er opptatt av at langrennssporten skal være variert, og har lyst til å bli god der også.

– Nå har jeg lyst til å bli god på flere ting, og så får vi se i løpet av neste sesong hvor godt jeg klarer å utvikle meg i klassisk.

På grunn av VM i Seefeld ønsker hun heller ikke til vinteren satse spesielt mye på Tour de Ski. Sesongen etter det, derimot… Da er det ikke noe internasjonalt mesterskap, og da kan Ragnhild Haga være en spennende løper i denne beryktede touren.

Men for å hevde seg i toppen der, må teknikken sitte også i klassisk stil.

 

NM-gull i orientering
Ragnhild Haga har vokst opp i en idretts- og skifamilie på Holter i Nannestad, der alle var aktive både sommer og vinter. Med kart og kompass i sommerhalvåret, ski på beina når det var snø.

Sjøl var hun lenge aktiv orienteringsløper, og fikk sågar med seg et NM-gull for junior det året hun fylte 17. Men da hun fikk skadeproblemer og ikke kunne løpe, ble det i stedet økt satsing i langrenn.

– Jeg er oppvokst i en skikkelig idrettsfamilie – og det er gøy når man liker å konkurrere, smiler Haga.

Nå er hun skiløper på heltid og trives med det. Hun bodde et år på Lillehammer og forsøkte seg på å kombinere langrennsatsingen med økonomistudier, men det ble for heftig.

– Det beste for meg er å gå all in for det jeg driver med. Kanskje blir det mer studier senere. Det blir nok et eller annet innen realfag. Eller naturvitenskap. Men foreløpig er det satsing på ski som er morsomt, forsikrer hun.

MOT NYE HØYDER:– Å få oppleve å være i sin aller beste form når det virkelig gjelder, er noe som frister til gjentakelse. Derfor ønsker jeg også å bli raskere i skøyting, sier Ragnhild Haga.

 

– Tok meg med ut i skogen
Det er da også familien og foreldrene som har betydd mest for Ragnhild Haga i hennes utvikling som langrennsløper.

– Det var de som tok med meg og mine tre brødre ut i skogen og opp på fjellet fra vi var små, og de har vært litt trenere for oss. Brødrene mine har vært med meg mye på treninger og samlinger, og de har hele tiden pusha meg til å yte mer. De har nok bidratt til å gjøre meg bedre, og jeg diskuterer fortsatt mye trening med dem.

I tillegg trekker hun fram at det hjelper å ha en samboer som også har satset langrenn. Hun sier at Øyvind Gløersen «skjønner hva det dreier seg om», og de to diskuterer mye taktikk og legger delvis opp dagene i samråd.

– Og selvfølgelig har både trenere og lagvenninner på landslaget betydd mye. Her i Norge er vi heldige som hele tiden kan matche oss mot noen av de beste løperne i verden, sier Haga.

 

– Gir ro og trygghet
– Og så er det Ole Morten Iversen som tar over som landslagstrener, hva tror du om det? I seks sesonger har hun hatt Sjur Ole Svarstad som trener. Nå er det altså Iversen som tar over det ansvaret.

– Førsteinntrykket er at han virker som en rolig, men bestemt fyr. Men jeg blir nok bedre kjent med ham etter hvert. Han virker flink, og jeg vet at han har tro på mye hurtighetstrening. Kanskje kan etter hvert flere av oss norske jenter også ta opp kampen med Stina Nilsson.

Den svenske sprinteren er nesten den eneste de norske langrennsjentene ikke har hatt «kontroll på» de senere sesongene.

– Hvordan blir det å ikke ha Marit Bjørgen på laget?

– Rart. Jeg vet at vi yngre har vært heldige som har fått lov å være med og lære av henne.Hun er ikke blant dem som gjør mest ut av seg, men hun gir oss ro og trygghet – og gir gode råd når vi spør. Og så har vi jo sett og latt oss imponere av hvordan hun håndterer media, legger Ragnhild Haga til.

Det kan jo komme godt med når man er regjerende olympisk mester, og skal takle presset og leve opp til det.

– Men jeg har også sett at sjøl verdens beste langrennsløper kan være skikkelig nervøs foran store konkurranser. Nå er det mange av oss yngre løpere som er klare til å ta over ansvaret. Dessuten er Therese Johaug tilbake på laget, så vi skal nok klare oss, tror Haga.

 

– Ekstrem treningskultur
– Er det viktig at gamle mestere er i miljøet og deler av sin erfaring – eller er det mest slik at alle må gjøre sine erfaringer, finne sin vei og gjøre det på sin måte…?

– Det som er bra med den norske landslagsmodellen, er at mye går i arv og bringes videre. Vi har en ekstrem treningskultur og har kunnet dra nytte av en Marit Bjørgen som er jordnær – på tross av sine ekstremt gode resultater over mange år. Mye av det hun står for kan ikke læres bort av trenere eller støtteapparat. Det gjelder å observere og dra erfaringer av det man ser de beste gjør, mener Ragnhild Haga.

– Samtidig som jeg må finne ut av og lære meg hva som er riktig trening for meg, og sette dette sammen til «mitt prosjekt». Jeg må hele tiden være nysgjerrig på nye ting, nye metoder, samtidig som jeg må være trygg på det jeg gjør.

Alt dette skal Ragnhild Haga nå sette sammen til videre satsing der hun skal forsvare posisjonen som verdens kanskje beste fristilløper, samtidig som hun tar nye steg i klassisk og sprint.

Slik at hun nok en gang kan våkne opp og spørre seg sjøl: Var det virkelig jeg som vant?

 

– Frister til gjentakelse

I klassisk handler det først og fremst om teknikk for Ragnhild Haga. Hun er sterk, så staking – som det blir stadig mer av – bør ikke være noe stort problem. Til vinteren kommer hun igjen til å prioritere knalltøft, og da blir naturligvis VM i Seefeld det store målet. I løypene der vet hun av erfaring at det er vanskelig å gå ifra på fellesstarten. Dermed ligger det an til massespurt.

– Å få oppleve å være i sin aller beste form når det virkelig gjelder, er noe som frister til gjentakelse. Derfor ønsker jeg også å bli raskere i skøyting, sier Ragnhild Haga.

Men så var det disse motbakkene i klassisk stil, da. Der har hun hatt en tendens til å gi bort noen sekunder. Dette må det gjøres noe med. Det er hun for lengst godt i gang med. Mange timer på rulleskimølla med Audun Svartdal, hennes private trener på hjemmebane, som kyndig veileder skal gi resultater.

– Men det vil ta tid. Jobbing jevnt og trutt over tid må til, sier hun.

 

Om Ragnhild Haga

Alder: 27 år.

Idrett: Langrenn.

Klubb: Åsen IL.

Oppvokst: Holter i Nannestad.

Bosted: Kjelsås i Oslo.

Aktuell: Regjerende olympisk mester på 10 kilometer fristil og i 4 x 5 kilometer stafett.

 

Tekst og foto: Henrik Aasbø

 

Therese Johaug på bedringens vei

Therese Johaug måtte stå over forrige helgs showrenn i Telemark. Hun har denne uken fått god behandling for sin vonde rygg og er betydelig bedre allerede.

30-åringen hadde pådratt seg en strekkskade i ryggen på grunn av for mye belastning.

– Hun er betydelig bedre i ryggen så det er ikke noen krise. Hun har fått intensiv behandling og det var riktig å ta affære, sier hennes personlige trener Pål Gunnar Mikkelsplass til NTB.

Therese Johaug har tydeligvis trent svært godt i siste del av dopingutestengelsen sin på 18 måneder. Den var over i april, og i mai leverte hun et løp på Fornebu som nærmest slo knockout på konkurrentene. Under et showrenn i Holmenkollen i fri tenikk rulleski måtte hun derimot se seg slått av både Ingvild Flugstad Østberg og Ragnhild Haga.

– Hun trener nærmest som vanlig, men hun må være litt mer forsiktig når det gjelder klassisk rulleski. Dette føler jeg vi har god kontroll på sier Mikkelsplass.

Landslagssjef Ole Morten Iversen sa i forrige uke under treningssamlingen i Meråker at han regnet at hun ville være tilbake og trene for fullt om et par uker.

– Hun kan gjøre de vanlige øvelsene med unntak av maks- og hurtighetsdrag i stakingen. Vi skal ha god oppfølging av henne i løpet av sommeren, sier landslagssjef Ole Morten Iversen.

– Så hun vil være klar for rennene i Sandnes?

– Det er det jo nesten måned til det så det bør hun rekke, sier Iversen.

Rulleskifestivalen i Sandnes som også inneholder Lysebotn går fra 1. til 4. august.

(©NTB)

Weng sliter fortsatt etter smellen

Heidi Weng avsluttet langrennssesongen med å kjøre kroppen helt i senk. Smellen det utløste har fortsatt ikke sluppet taket.

26-åringen fra Ytre Enebakk vant i vinter Tour de Ski for andre året på rad og så lenge ut til å ha et jerngrep om sammenlagtseieren i verdenscupen. På tampen av sesongen ble imidlertid Ingvild Flugstad Østberg poengmessig svært nærgående.

Weng hadde åpenbare problemer, og fikk ikke svarene hun ønsket fra egen kropp. Likevel gjennomførte langrennsprofilen de gjenværende verdenscuprennene og berget sammenlagttrofeet. Den kraftanstrengelsen kom ikke uten omkostninger.

Medisinske tester viste i ettertid at ikke alt var som det skulle.

– Jeg gikk med sykdom i kroppen for å vinne verdenscupen sammenlagt, og det tror jeg ikke kroppen tålte. Sånn sett kjørte jeg meg nok litt i senk, sier Weng til NTB.

Lang tid

Problemene i sesongavslutningen har forfulgt langrennsprofilen i de to månedene som nå er gått. Fortsatt responderer ikke Wengs kropp slik 26-åringen ønsker og er vant med.

Onsdag møtte NTB langrennsstjernen i naturskjønne omgivelser på Sognefjellshytta. På spørsmål om hun er trygg på at kroppen nå er i orden igjen, svarer Weng kontant:

– Nei, det er jeg ikke.

– Har du indikasjoner på at den ikke er i orden?

– Nei, men ting har tatt veldig lang tid. Det går ikke kjempedårlig, men akkurat nå trenger jeg mest å trene for å få et grunnlag igjen, sier Weng og understreker på ny at hun i mars «gikk seg helt tom».

– Nå prøver jeg å være flink til å lytte til kroppen og ta det med ro. Det er en litt kjedelig situasjon, men jeg håper det skal gå fort (på ski) igjen, og at jeg ikke skal bli stiv i den første bakken. Sånn har det vært i det siste. Rolig trening fungerer veldig bra, men så fort jeg skal «gå på» litt, fungerer det ikke, sier langrennsprofilen.

Den siste tiden har hun etter eget utsagn fokusert mest på trening som «gøy», uten å følge noen bestemt plan.

Må ta det med ro

Weng innrømmer at følelsen hun kjente på i skirennene som avrundet OL-sesongen, var helt ny. Det var naturlig nok frustrerende.

– Jeg er ikke vant til å kjenne at jeg ikke orker å gå fort. Det har egentlig aldri skjedd. At jeg i det hele tatt klarte å vinne verdenscupen sammenlagt, hadde jeg aldri trodd. Det synes jeg er helt vilt. Så selv om jeg gikk under pari på slutten, må jeg ha gjort noe bra også, smiler hun.

Landslagstrener Ole Morten Iversen er klar på at Weng fortsatt må ta forholdsregler i treningsarbeidet.

– Det er opplat at hun slet på slutten av sesongen, og etterpå fikk hun påvist at det var noe «rufs» i kroppen. Derfor har hun tatt det rolig og forsiktig fram til nå, og det mener jeg hun skal fortsette med en periode til. Hun skal bare være tålmodig, være disiplinert og ikke begynne å lete etter formen, sier han til NTB.

Iversen beskriver samtidig Weng som «trenbar», og har godt håp om at kroppen snart vil lystre som vanlig igjen.

– Vi får se om hun kan komme i gang i løpet av juni med normal trening igjen, sier han.

– Er du bekymret?

– Nei, nei. Det er bare mai ennå. Nå handler det mest om at Heidi selv må skjønne at hun må holde igjen litt, ha is i magen og ikke bekymre seg for om det går litt tungt, sier han.

Hardt program

Iversen vil ikke spekulere for mye i årsaken til at Weng møtte veggen, men antyder at for hardt rennprogram kan ha bidratt.

– Ble slitasjen på kroppen hennes for stor?

– Jeg vet rett og slett ikke. Ofte er sånne ting litt sammensatt av flere ting, men hun konkurrerte veldig mye. Det er sånt jeg ser utenfra. Kanskje begynte hun å få signaler på at kroppen trengte ro, og så var hun for lite tøff til å ta tak i det, sier han–og tilføyer:

– Hvis man klarer å hoppe av tide med en gang det kommer slike signaler, blir det ofte kortvarig. Klarer man ikke det og bare pøser på, blir det ofte mer langvarig. Men Heidi er under grundig medisinsk kontroll, så det skal ikke være noen grunn til bekymring.

VM i Seefeld er det store målet for Heidi Weng kommende sesong.

(©NTB)

Iversen tar over etter Hjelmeset

Ole Morten Iversen (59) blir ny landslagstrener i kvinnelangrenn. Han etterfølger Roar Hjelmeset som i helgen ga beskjed om at han slutter.

Sesongens store mål for ham og laget blir VM i Seefeld i februar og mars.

– Jeg grugleder meg. Jeg gleder meg vanvittig til å bli kjent med jentene. Det er med en stor grad av ydmykhet jeg går inn i denne jobben, sa Iversen under mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.

Veteranen hadde et håp om at han kunne komme til å bli spurt om å ta jobben. Han har skrevet under en toårskontrakt.

– Jeg var på jobbintervju torsdag og fikk tilbud om jobben fredag. Jeg hadde nok vært tvilsom om jeg hadde fått spørsmålet for en måned siden, men jeg har fått tid til å forbedre meg litt. Jeg hadde en forventning om jeg kom til å bli spurt, sa Iversen til NTB.

Svensk bakgrunn

Iversen, som er faren til landslagsløper Emil Iversen, har vært svensk landslagssjef de siste to sesongene. Til neste sesong blir imidlertid Charlotte Kalla og Stina Nilsson byttet ut med blant andre Therese Johaug og Heidi Weng.

59-åringen er født og oppvokst på Steinkjer. Iversen var selv aktiv langrennsløper i Henning IL, men ga seg med toppsatsinga som 23-åring. Den nye landslagstreneren har jobbet som skitrener/lærer mer eller mindre i 35 år. Iversen har jobbet stort sett på alle «nivåer» i norsk langrenn som trener/lærer.

Erstatter

Ansettelsen kommer etter at Roar Hjelmeset varslet sin avgang i helgen. Hans assistent Sjur Ole Svarstad fortsetter heller ikke.

Jobben som assistent under Iversen blir utlyst.

– Iversen er et velkjent og merittert navn i norsk langrenn. Han er en av hjernene bak den norske utviklingstrappa til Norges Skiforbund. I de to siste årene har han løftet og gitt et vesentlig bidrag til svensk kvinnelangrenn, sa langrennssjef Vidar Løfshus.

Marit Bjørgen har avsluttet skikarrieren, men inn på laget kommer Therese Johaug etter dopingutelukkelsen. Mari Eide og Tiril Udnes Weng er også nye på neste sesongs langrennslandslag for kvinner.

(©NTB)

Klæbo tør ikke starte for tidlig

Først rundt 15. mai starter Johannes Høsflot Klæbo (21) opp med spesifikk langrennstrening.

Da har enkelte av konkurrentene holdt det gående i noen uker allerede.

Det er ikke et opplegg som passer Klæbo så bra. Han liker å starte opptreningen til en ny sesong litt senere enn 1. mai, som gjerne er den generelle datoen som oftest blir nevnt som oppkjøringsstart blant langrennsløpere.

Ferie

Enn så lenge blir det alternativ trening på ham, og ikke minst litt fotballspilling for Trondheims-klubben Astor 2 i 6.-divisjon. Trønderen holdt det gående med skiløping til godt ute i april. I de siste par ukene har han vært på ferietur sammen med kjæresten Pernille Døsvik, også hun fra Trondheim.

– Jeg starter ikke opp riktig ennå. Det blir fotball og litt annet nå de nærmeste ukene. Men i løpet av mai skal jeg komme i gang og trene litt mer skispesifikt. Enn så lenge blir det mest fotball og alternative ting. Rundt 15. mai er jeg vel i gang, sa Klæbo da NTB pratet med ham under presentasjonen for kommende sesongs langrennslandslag i Oslo mandag.

Egen greie

Der ble 21-åringen presentert i et sju mann sterkt lag som skal utgjøre Norges sprintherrer i landslagssammenheng. Petter Northug var også en av de sju.

Klæbo forklarer hvorfor han også i startfasen av sesongen har funnet sin egen måte å gjøre ting på. Det gjør han sammen med morfar Kåre Høsflot.

– Det handler om å finne sin greie. Jeg kan ikke starte opp for tidlig, og derfor prøver jeg å drøye det lengst mulig. Men det handler også om å holde seg i bevegelse. Det er ikke sånn at jeg ikke skal trene i tiden som kommer, men det handler om å få gjort litt andre ting også. Det blir fokus den neste lille måneden, sa Klæbo.

Fotball

Klæbo sesongdebuterte på fotballbanen sist søndag da det ble 5-1-seier over Trondheim Internasjonal Fotballklubb. Klæbo scoret 4-1-målet 19 minutter ut i 2. omgang. Astor står så langt med to seirer på to kamper og topper sin avdeling i 6.-divisjon. I den første kampen ble KIL/Hemne 3 slått 4–1. 30. april venter det ny bortekamp mot Heimdal 3. 14. mai er det bortekamp mot Glimt.

Egil Sæther (©NTB)

Råskinn med og uten ski

En knallsterk skisesong er over der Emma (15) og Martin Kirkeberg Mørk (17) fra Drammens Ballklubb (DBK) gikk til topps i henholdsvis Hovedlandsrennet og junior-NM. Nå har de snørt på seg joggeskoa, for nye konkurranser og utfordringer venter på barmark.

– Det er alltid ting å bli bedre på i langrenn, og jeg har fokus på å utvikle og optimalisere alle områder som kondisjon, teknikk, styrke og hurtighet for å bli en dyktigere skiløper,forteller Emma etter ei treningsøkt der teknikktrener Audun Svartdal filmer og kommenterer søskenparets skiteknikk.
– Jeg er hele tiden opptatt av kontinuerlig utvikling av kapasitet og teknikk, og det er bestandig noe å forbedre der, legger storebror Martin til.

Tre vinnere: Grete Kirkeberg blir flankert av barna, Emma og Martin Kirkeberg Mørk, etter at alle tre vant klassene sine under Lidingøloppet i Stockholm. Verdens største terrengløp.

Trener fornuftig og tenker langsiktig

De to unge drammenserne trener 9 -11 ukentlige økter. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene, så både egen teknikktrener, fysioterapeut og lege hører med til støtteapparatet. Det aller viktigste støtteapparatet og hovedsponsorene er likevel foreldrene Per Øyvind Mørk og Grete Kirkeberg Mørk. Han har vært landslagssjef i Norges Friidrettsforbund og mamma Grete har 23 NM-gull i friidrett og tre seire i Stockholm Maraton, så kunnskaper om trening finnes «kortreist» i heimen også. Per Øyvind Mørk har blant annet ført logg over treningene til barna siden de var seks år gamle, og det er nok ikke helt vanlig i de tusen hjem.

Klassisk langtur i marka

– Dere trener mye og ofte, er det noen spesielle treningsøkter dere liker bedre enn andre?

Søskenparet liker alle treninger, enten det er intervall eller en rolig langtur. Begge trekker likevel fram en klassisk langtur i Drammensmarka og Finnemarka, for det er noe som er ypperlig både for hode og kropp.
–En mengdeintervall der jeg treffer med fart og teknikk i tøft terreng føler jeg også at jeg får mye igjen for, sier Emma.
– Jeg kan få en vanvittig mestringsfølelse hvis jeg treffer veldig godt teknisk på en god skøyteintervall med mye dobbeldans i de velpreparerte løypene på Konnerud, legger Martin til.

 

Støtteapparat: Pappa Per Øyvind Mørk ( bak) og teknikktrener Audun Svartdal studerer skiteknikken til Emma og Martin.

Bygger stein på stein

Hva med langrennssatsingen framover, tenker dere noe på langsiktige mål?

– Jeg vil bli en mest mulig, og best mulig komplett skiløper. Mye arbeid må legges ned, og mye må gjøres riktig, men jeg er villig til å legge ned den jobben som må til, sier Emma bestemt.

– Mitt mål på lang sikt er å bli en best mulig seniorutøver på internasjonalt nivå, forteller storebror Martin. Da gjenstår mange timer med høy puls og mye svette, men det er søskenparet i høyeste grad innforstått med. I hele sin idrettskarriere har de fulgt prinsippene idrettsglede, mestring og utvikling. Treningsmessig jobbes det etter det eldgamle prinsippet om å bygge stein på stein.

Det samme gjelder sommerstid, for duoen fra Drammen ligger ikke på latsida da heller.Så fort skiene er satt bort, kommer joggeskoene på beina og IF Hellas på ryggen. Selv om han absolutt skal konkurrere mye på beina nå framover, så har Martin allerede valgt langrenn som hovedidrett.
– Det valget må også jeg ta i løpet av få år,fordi det kreves litt ulik trening for å nå helt opp.Foreløpig satser jeg like mye på langrenn og friidrett, for idrettene utfyller hverandre godt og gjør meg bedre, mener Emma.

 

U 18 EM i friidrett

–Ja, hva er målene deres i friidrettssesongen?

– Jeg har lyst til å løpe fort på distanser fra 1500 meter på bane og opp til 10 km gateløp. Til U18 EM i Ungarn har jeg tatt det internasjonale kvalifiseringskravet, og der satser jeg på 3000 meter, sier 15-årige Emma. Hun kommer til å løpe flest baneløp i sommer, men også gateløp, samt noen motbakke- og terrengløp. Med persene på 1500 meter med 4.31.65 og 3000 meter med 9.45.10, er det ikke mange på samme alder i Europa som holder følge.

Storebror Martin har også klare mål for sesongen som venter uten ski på beina.
– Jeg vil forberede min personlige rekord på 10 km gateløp som er på 31.52. Ja, og så har jeg veldig lyst til å løpe fort i verdens største terrengløp, Lidingöloppet ved Stockholm i september, sier han.

Videregående skole i hjembyen

Mange tenker sikkert at søskenparet Kirkeberg Mørk går på skigymnas på Geilo, Lillehammer eller på Toppidrettslinja på Drammen videregående skole, men nei da. Martin er elev vedAkademiet Ypsilon i hjembyen, mens Emma fremdeles holder til i 10. klasse på Børresen skole.
– Jeg søker også på Akademiet Ypsilon til høsten. Der er det kort vei hjemmefra, og i tillegg vil skolen tilrettelegge for at jeg får tid til å trene, samtidig som jeg prioriterer skolearbeid, sier Emma. Så vil bare fremtiden vise hvor langt de to talentene kan nå i årene framover. Innstilling, treningsvillighet og satsing er det i hvert fall ikke noe å si på!

 

Emma Kirkeberg Mørk

Født: 20.12.2002

Klubb: Drammens Ballklubb (DBK) i langrenn og IF Hellas i friidrett.

Gull på 5 km klassisk og stafetten (for Buskerud) under Hovedlandsrennetpå Lygna i 2018.

Dobbeltseier under Oslo Skifestival i 2018.

Vunnet alle distanserennene hun har stilt opp i sesongen 2017-2018.

Tidligere vunnet Ungdommens Holmenkollrenn og Ungdomsbirken i langrenn.

Gull og bronse i NM i friidrett for aldersbestemte klasser 2000 meter og 800 meter jenter 15 år i 2017.

Flere norske aldersrekorder på 2000 meter bane, 5 km og 10 km gateløp.

Flere seire i Lidingöloppet i Stockholm, verdens største terrengløp.

Flere seire i Gøteborgsvarvet, verdens største gateløp.

Pers på 1500 meter med tiden 4.31.65 og 3000 meter med 9.45.10

 

Martin Kirkeberg Mørk

Født: 16.01.2001

Klubb: Drammens Ballklubb (DBK) i langrenn og IF Hellas i friidrett.

NM-gull i både klassisk og skøyting under junior-NM i Steinkjer i 2018.

Vant klassiskdistansen i Norgescupen i Holmenkollen i 2018.

Leder Norgescupen i 17-årsklassen i 2018 før avslutningen i Alta 6-8. april.

Bronse på 4 x 5 km kretsstafett (17-20 år) for Buskerud under junior-NM i Steinkjer i 2018. Eneste 17-åring på seierspallen.

Vinner av Oslo Skifestival i 2018.

Tidligere vunnet Ungdomsbirken på ski.

Flere norske aldersrekorder på 5 km og 10 km gateløp i alderen 13-15 år.

Flere seire i Lidingöloppet i Stockholm, verdens største terrengløp.

Flere seire i Gøteborgsvarvet, verdens største gateløp.

Løp 10 km gateløp på 31.52 i oktober 2017.

 

Tekst og foto: Tom Helgesen

 

 

 

Løfshus håper å ha trenerkabalen klar 1. mai

Landslagssjef i langrenn, Vidar Løfshus, sier at han er i forhandlinger med alle de kontraktsløse landslagstrenerne. Han håper på en avklaring innen 1. mai.

Det gjelder kvinnetrenerne Roar Hjelmeset og Sjur Ola Svarstad, samt herretrenerne Eirik Myhr Nossum og Arild Monsen. Sistnevnte er sprinttrener og signaliserte i Falun at han blir med videre på lasset. Nossum har vært tilknyttet både sprint- og allroundlaget.

Herretrener Tor Arne Hetland har kontrakt ut 2019-sesongen, akkurat som Løfshus selv.

– Vi er i forhandlinger med alle fire, og så får vi se hvor vi ender. Det er ikke sikkert at alle blir med videre. Vi håper å ha alt på plass innen 1. mai, sier Løfshus til NTB.

Hjelmeset sa under den avsluttende verdenscuphelgen i Falun at han hadde lyst til å fortsette, men at han måtte ha full støtte i løpergruppen for å skrive under en ny kontrakt.

– Jeg har veldig forståelse for at noen synes vi skal tenke litt nytt og at vi har holdt på for lenge. Jeg har full forståelse hvis noen mener det. Jeg merker at det går mer mot slutten enn det har gjort før. jeg må være såpass ærlig, sa Hjelmeset da han snakket med pressen etter Marit Bjørgens seier i minitouren.

Den sportslige ledelsen for langrenn i Norges Skiforbund er uansett i gang med evalueringen, og de håper å komme enda lenger under de kommende NM-dagene i Alta 5. – til 8. april.

– Jeg håper at mye skal være gjort fram til vi har vårt trenerseminar i Lillestrøm 19.- og 20. april, sier Løfshus.

(©NTB)

Bli kjent med OL vinneren Simen Hegstad Krüger

Vi gratulerer Simen, Martin og Hans Christer med OL gull, sølv og bronse! Bli bedre kjent med yngstemann på langrennslandslaget.

Tekst: Melina Meyer Magulas

Selv om hans vei til elitelaget kan se opplagt ut, var det langt fra gitt at Simen Hegstad Krüger(24) skulle bli en skiløper i verdensklasse.

Drømmestart på sesongen
Simen Hegstad Krüger har allerede rasket med seg en førsteplass i den nasjonale åpningen på Beitostølen i november, og tok sin første verdenscup seier i Toblach rett før jul. Det må kunne kalles en drømmestart på sesongen. I tillegg har han skapt flere andre gode resultater som distanseløper i verdenscupen allerede i sitt første år på allroundlaget. Undertegnede møter klubbkameraten fra LYN SKI til en prat foran peisvarmen på Beitostølen. Etter mange treningssamlinger sammen med Hegstad Krüger vet jeg at han er veldig god på å hvile, kanskje ikke den som roper høyest i gutteflokken, men det tar han igjen med å gi de fleste ”bank” på trening. Likevel hører det mer med til historien om hvorfor og hvordan han har blitt en langrennsløper i verdensklasse.

Dørstokkmil
Hvis du har gått i en langrennsgruppe med Simen Hegstad Krüger har du fått høre historier om hvordan han var liten av vekst, og ikke helt klarte å slå fra seg i skiløypa. Det finnes også nok at teknikkfilm sammen med andre LYN-kamerater som beviser dette, men Simen ble tidlig krøket av sin over gjennomsnittet skiaktive familie.

–Jeg ble tatt med ut på faste helgeturer på ski med mamma og pappa. Av og til jeg hadde mer lyst til andre ting, og jeg likte nok best å tilbringe tid foran TV skjermen. Likevel ble jeg dratt med, og du kan si de hjalp meg dørstokkmila. Selv om jeg ikke var mest gira på å dra ut var det helt topp når jeg var i gang, mimrer Simen Hegstad Krüger, som gir moren sin del av æren for skigleden han har arvet. Inger Hegstad Krüger er også en meget god langrennsløper, med flere klasse- og rennseiere.

–Da jeg var rundt 9 år startet jeg i LYN SKI, og jeg husker at jeg likte best å gå langt og samle på kilometer, men jeg var langt, langt bak på skirenn, innrømmer Simen.

–Det var ikke før jeg var første års junior, jeg kjente at jeg kanskje kunne bli god. Følelsen kom en helg jeg tok en 6. plass i Norges Cup. Før det lå jeg vel på 50-60.plass i de fleste renn. Jeg hadde jo bare som mål å ta poeng, og så ble det 6.plass, smiler Simen, som tydelig setter vel så stor pris på den forløsende 6.plassen, som sine gjevere resultater.

–På fellesstart samme helg så jeg med egne øyne at dette gikk ikke så fort som jeg trodde. Jeg tittet bak og så at mange datt av, og det var da jeg følte jeg at jeg kunne bli god, husker Simen.
–Jeg var sent utviklet, men nå kunne jeg endelig ta igjen, forteller Simen.

Ikke sportslig kvalifisert
Som han selv sier, så var Simen litt sent ute med vekstspurten sin, og han fikk ikke ut potensialet i tide til å vise at han var verdt å satse på som langrennsløper. Da han la inn sin søknad på det toppidrettsgymnaset som var det beste alternativet i Oslo, hadde han ikke gode nok resultater å vise til. Han fikk avskjed på grått papir, og beskjed om at han rett og slett ikke var sportslig kvalifisert.
–Jeg ble litt lei meg der og da, men det var faktisk ikke det eneste som gjaldt for meg. Det var skigleden som drev meg, og tok meg dit jeg har kommet i dag, ikke bare resultater, forteller den unge løperen ærlig.

Beitostølen 20171119.
Simen Hegstad Krüger med seier på 15 km fri teknikk herrer.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

 Skiglede, og miljø
På allmennfag på Berg videregående skole var det mange andre langrennsløpere, så Simen fikk et godt miljø rundt seg. Det var vanlig skolefag på dagen, og en treningsøkt etterpå.

– Jeg tror faktisk ikke det er nødvendig å trene både før og etter skolen for å bli bra på ski. Det er miljøet som er det viktigste. I tillegg hadde jeg et opplegg i LYN SKI som gjorde det mulig å få den matchingen og kvaliteten som var nødvendig for å utvikle meg, sier han og fortsetter.

–Da jeg var 15-16 år var jeg  ”midt i laget” på resultatlistene, men jeg hadde mange kompiser som jeg hadde tøffe fighter med både på trening og i skirenn. Det ble liksom en intern kriging i LYN SKI som pushet meg fremover.

I LYN SKI fikk han både matching, og utfordringer på flere plan. Trener Hans Kristian Stadheim (når trener for Storbritannia) skal ha mye av æren for at han har gjort det så bra

–Vi er begge genuint interessert i trening og langrenn, og vi har diskutert mye. Det har hvert mye vi har vært uenige om, men også mye vi har vært enige om, sier Simen med tydelig entusiasme i stemmen.

–Det er viktig å klare å finne en balansegang der du har en god trener som utfordrer deg, kommer med innspill og så er det til slutt opp til deg som utøver å ta avgjørelser rundt egen trening og hverdag. Det tror jeg er en sunn måte å utvikles på, utdyper Simen Hegstad Krüger. –Da blir du en selvstendig utøver, og selv om en trener kan være tett på deg har han ikke den samme subjektive følelsen på hver økt som du har. Men det å ha et tett forhold med en god sparringpartner tror jeg er viktig, konkluderer han.

 Gode råd til dagens unge utøvere
Simen er veldig klar på at det kan være mange veier som er riktige å gå for den enkelte for å bli god på ski.

– Det er ikke sikkert at det er én måte som er bedre enn en annen. Det kan være lett å se på hva de andre har gjort tidligere, men man må gjøre det som er riktig for seg. Det kan sikkert være vanskelig å ikke få de resultatene man vil ha, men det kan nok være litt vanskelig å være barnestjerne også, sier han.

Som barn tror Simen det er smart å trene variert. Selv drev han med fotball, og løpte orientering. Men det var ski som pekte seg ut for Hegstad Krüger.

–Alle må gå sin egen vei, og jeg tror det er viktig å være tålmodig. Det har i hvert fall vært en avgjørende faktor for meg. Da jeg var 15 år var det ikke så mange som trodde jeg skulle bli eliteløper av noe slag, opplyser Simen.

–Det virker som om de unge spesialiserer seg veldig tidlig nå, men jeg tror det er sunt å være allsidig i denne typen idrett, og så kan du ta valg og hva du vil litt senere, sier Simen fornuftig.

Om være landslagsløper
Når jeg spør Simen om hvordan er det å være på landslag er det klar tale:
–Veldig kult! Å få gå langrenn på heltid har uten tvil vært en barndomsdrøm.
Simen har følt seg velkommen fra første stund, men han ble også gradvis faset inn i landslagsmodellen med et år på juniorlandslag og siden på rekruttlaget. I løpet av den tiden har han gått stegene jevnt og trutt.

Selv om det, i følge den unge langrennsløperen, er høy trivselsfaktor på laget merker han presset også.

–Jeg husker noen samlinger fra rekruttiden, der vi fikk trene med elitelaget. Hver økt var et lite hakk tøffere enn det jeg var vant til. Ja, det kjentes brutalt til tider, forteller han.
–Det stilles andre krav på elitelag og det er litt mer press, men jeg tror det bare er sunt og føler jeg står i angrepsposisjon som yngstemann.

Treningstanker
Simen sin treningshverdag er preget av samlinger på sommeren og høsten, og selvsagt renn om vinteren. Han har så klart en helhetlig plan for treningen, og med samlingslivet blir det en naturlig periodisering med tanke på hva som skal trenes mellom samlingene.

På hvor detaljert han planlegger, svarer Simen helt alvorlig at

– Jeg har en plan på i morgen. Det er vanskelig å vite hvordan du har det om tre uker.  Jeg planlegger ofte bakover fra et renn eller mål, og setter inn nøkkeløktene og fridagene først, så fyller jeg inn rundt disse. Ellers tar jeg fortløpende vurderinger fra dag til dag,
og gjør kanskje noen små justeringer når jeg er ute, utdyper han.
Simen mener det å følge en plan slavisk er skummelt, da du kan gå i en felle der det blir for tøft.

–Jeg prioriterer også å få inn to styrkeøkter i uken, der én har fokus på maksimal styrke og den andre på basisstyrke. I tillegg prioriterer jeg mer og mer rulleski, men for yngre tror jeg løping er en bra måte å utvikle kapasitet på.

Langrenn er, med unntak av stafetter, individuell idrett og i hverdagen som langrennsløper nyter Simen kombinasjonen av å trene med andre og alene.

–Det er veldig gøy å være en gjeng på trening, men jeg er også glad i å være helt alene og gjøre akkurat det jeg ønsker. Selv om det ikke er noen fasit på hva som er bra trening for hvem, så tror jeg det er viktig å gjøre det du selv har tro på, sier han.

 

OL-drømmen
Fjorårets sesong var den første sesongen jeg fikk vise at jeg har noe i verdenscup å gjøre, og nå hadde jeg et renn på pallen som var veldig stort for meg. I tillegg var hele Tour d ‘Ski en opptur, og jeg klarte å ta et renn av gangen, forteller Simen.

I hele intervjuet vårt henger spørsmålet om OL litt over oss. Hva tenker Simen Hegstad Krüger om det forestående mesterskapet?

–Jeg tenker det er veldig spennende, og jeg var nærme VM i fjor vinter. Klarer jeg å ta noen steg til, kan det være en realistisk tanke å få reise til OL. Drømmen er å få gå 15 km skøyting, men jeg håper jeg kan være aktuell for duathlon også, avslutter Simen Hegstad Krüger som til de grader har vist at OL drømmen ble til virkelighet.

 

Meritter:
OL gull 30 km skiathlon, 2018

Verdenscupseier Toblach 2017, 15 km fristil

NM gull stafett 2016, 2017

Gull U23 VM i Almaty 15 km fristil

Sølv U23 VM i Râsnov 15 km fristil

Stafettsølv jr.VM i Liberec 2013

Gull jr.NM  2013 10 km klassisk

Bronse jr.NM 2013 10 km fristil

 

 

Sju kjappe med Simen:

Favorittøkt: Glad i skaretur i påsken. I barmarksperioden: Intervall, og distanseøkter i rulleskiløype.

Sivil status: Kjæreste

Hvis du ikke skulle jobbe som skiløper? Tipper jeg hadde studert på NTNU til sivil ingeniør.

Treningsmengde: 750-800 timer i året, eller 18-20 timer i uken

Antall hardøkter i uken: To-tre stykk.

Skyting eller klassisk: Skøyting, men liker kombinasjonen.

 

 

Den store taktikkguiden

Hva har Johannes Høstflot Klæbo i åpningssprinten i Kuusamo denne sesongen, Stina Nilsson på 10 km klassisk i fjorårets Tour de Ski og Petter Northug i utallige skirenn til felles?

Tekst: Petter Reistad

Alle vinner etter taktiske genistreker, vi ellers sjelden er vitne til. Taktikk avgjør skirenn, og kan sørge for at du slår konkurrenter du vanligvis er jevngod med. Lær av toppene, og bli rå taktisk.

Når du ligger i en gruppe med noen få kilometer igjen av et renn, bør det ikke ha noe å si om det er seier eller 50. plass du kjemper om. Det er én ting som gjelder da, og det er å ta rotta på de andre. For å bli like rå taktisk som Petter Northug, kan du ikke kaste bort en eneste mulighet til å planlegge og gjennomføre taktikk. En 50. plass vunnet etter taktisk gåing, er en taktisk seier – de bør du samle på.


Foto: Primoz Lovric / NTB scanpix

Det er ingen grunn til ikke å alltid maksimere mulighetene dine for suksess. Uansett hvor du vanligvis havner på resultatlisten, bør du alltid ha en taktikk klar før skirenn. Dette gjelder både for fellesstarter, sprinter og til og med enkeltstarter.

Fellesstart
Fellesstart og sprint er noen av de konkurranseformene der fordelene ved å ha planlagt en taktikk på forhånd er mest opplagt. Å ”ta ting som det kommer” er også en taktikk, men du kan med fordel legge mer energi i forberedelsene enn som så. Sjansen er stor for at du i et fellesstartsrenn ligger sammen med noen andre når du nærmer deg mål, og da er det avgjørende å ha planen klar.

Hvis du har din fordel i spurten, er det liten grunn til å ha noen annen taktikk enn kun å henge frem til de siste 100-300 meterne. Både i verdenscup og vanlige renn ser jeg altfor ofte at avslutningssterke løpere drar feltet. Hvorfor gjør de det? Selv de noen ganger kan ha gode grunner til det, er grunnen ofte at de ikke greier å holde hodet kaldt. Hvis du har tillit til at du kan ta de fleste i en spurt, er det bare å svare som Stina Nilsson ifølge VG gjorde da hennes norske konkurrenter ville ha henne til å dra i fjorårets Tour de Ski: ”Det spiller ingen rolle for meg om det går sakte eller fort”.

Vær smart
I de fleste rennene jeg går i dag kjenner jeg konkurrentene mine godt, og vet hvem som er dravillige, og hvem som ikke er det. Hvis jeg går sammen med noen jeg vet jeg tar i spurten, og det ikke er en overhengende risiko for å bli tatt igjen av andre – hvorfor skal jeg hjelpe til å holde farten oppe? Vær kynisk, men først og fremst: Vær smart. Kommer det et kobbel med løpere jaktende bak deg og noen få andre konkurrenter, kan det være en fordel å samarbeide.

Når du ikke er god på å avslutte
Løpere som ikke er gode til å avslutte, må være mer kreative. Deres ønske er to ting: Å holde høy fart gjennom hele rennet, og ideelt sett greie å riste av seg gode ”hengere”. Begge deler er utfordrende. Det er få som greier som Martin Johnsrud Sundby flere ganger har gjort: å ligge i front hele veien, og male feltet i stykker. Hvis du greier å få til et samarbeid med andre løpere, der hver løper drar litt hver, er mulighetene dine bedre. Snakk til de andre, og vær streng. Få de andre til å forstå at du ikke er interessert i å gjøre jobben på egen hånd.

Det er alltid lettere å ligge bak, så det ideelle er å kvitte seg med gratispassasjerer som kan bli skumle mot slutten i løpet av rennet. Å riste av seg gode ”hengere” er imidlertid ikke lett. I tillegg til å kjenne løypen og vite når det kommer gode muligheter for å rykke, må du være 100% på hugget og klar for å utnytte mulighetene som dukker opp. Da jeg i fjor gikk en 20 km fellesstart, gikk jeg de første kilometerne og ergret meg over trekkspilleffekt og at folk tråkket på skiene mine. Ved passering 5 km og første drikkelangesone ble det plutselig strekk i feltet, så jeg smalt til og fikk raskt en luke på ti sekunder – en luke som holdt helt til mål. Klassiske steder det kan dukke opp muligheter for å få noen meter på konkurrenter er i bratte motbakker, over flater på toppen av bakker og i småkupert, variert terreng.
Skiathlon åpner for muligheter
Skiathlon, også kjent som fellesstart med skibytte, åpner flere muligheter for å få luke. Å rykke ut av skibyttet midtveis i rennet, er en klassiker. Siden det alltid sprekker opp ved skibyttet, er dette et godt sted å benytte muligheten for å dra på. Et rykk her er brutalt, men effektivt. Det er avgjørende at du har trent på det på forhånd, og har forberedt deg på å takle overgangen fra klassisk til tøff skøyting. Like ofte som det rykkes ved skibyttet, går løpere på smellen like etter. Du må sørge for at det ikke blir deg.

Sprint

I sprint er det ekstremt viktig å være godt kjent med løypen på forhånd. Man kan følge forskjellige taktikker i sprint, men du bør likevel alltid kjenne til hvor du bør ligge i svinger og bakker, og flater og utforkjøringer som er fine steder å passere andre.

Grovt sett er det to taktikker jeg vanligvis har fulgt i sprint:

  1. Ta kontrollen. Dette er en god taktikk i smale løyper eller i løyper med mange svinger, der det er vanskelig å passere konkurrenter. Denne taktikken koster mer, men gjør at du kan gå i din egen rytme i front og unngår uhell – noe som ofte kan skje i felt. For å kunne benytte deg av denne taktikken må du være startrask.
  2. Ligge bak. Denne taktikken er den beste når du lykkes med gjennomføringen, men innebærer mer risiko. Du må ha is i magen, og stålkontroll på hvert eneste punkt i løypen der det er mulig å passere løpere.

Uansett hvilken taktikk du velger å følge, bør du også forberede deg på en solid spurt. Konkurrentene den stigende stjernen Johannes Høstflot Klæbo har møtt i sprint sier at Klæbo er særlig rå på å skyte fart inn i bakker, over bakketopper og rundt svinger. Dette er en egenskap som er uhyre verdifull i sprinter, og særlig over siste bakketopp eller rundt siste sving før oppløpet. Når du har skutt fart, og er inne på oppløpet, bør ikke fokuset ditt være på frekvens. De beste spurterne er de som er rå på rytme. Dette ser du særlig hos Nikita Kriukov, Eirik Brandsdal og nevnte Klæbo.

Enkeltstart
Selv i skirenn med individuell start bør du ha en taktikk klar når du står på startstreken. ”Åpne hardt og øke farten”, er en like flåsete taktikk som den høres ut som. Taktikker for enkeltstartrenn kan være enkle, men noen ganger også utrolig snedige. Da Petter Northug vant 15 km fristil i VM i Val di Fiemme i 2013 sørget han for å gå fort mellom sekunderingspostene, slik at han fikk mange sekunder før konkurrentene rakk å reagere.

Selv liker jeg å dele opp løypen i etapper, og holde fokus på å gjennomføre etappe for etappe. Selv om jeg gikk et par fulle ti-kilometere som junior, er det definitivt blitt mer vanlig å gå runde på runde (i det amerikanske mesterskapet for noen år siden ble det gått 50-kilometer i en 1,5 kilometer lang sløyfe). Du kan også jobbe med å ha forskjellig fokus i forskjellige deler av rennet. For eksempel, hvis et renn er tre runder, kan du fokusere på å ”gå deg inn” i rennet på førsterunden, deretter på å gå jevnt og hardt på andrerunden, for så å la rå viljestyrke lede deg gjennom sisterunden.

Rå avslutninger
Ha som mål at du skal ha rå avslutninger. Didrik Tønseth var kjent for sine enormt rå avslutninger som junior, noe som etter hvert ble et psykologisk overtak på konkurrentene. Med noen få minutter igjen av et renn er alt mulig. Da jeg gikk junior-VM i Val di Fiemme i 2014 hadde jeg som mål å gå den siste motbakken raskere enn alle andre. Jeg hadde et punkt i løypen der jeg hadde bestemt meg for å ”klikke”. Uansett hvor sliten jeg var skulle jeg slå på turboen der, og ta fem sekunder på de andre. På lignende vis bør du alltid finne deg et ”klikke-punkt” i passende avstand fra mål, der du skal gå fullstendig bananas og sørge for at du ikke greier å stå på beina når du passerer målstreken.

Små marginer avgjør skirenn. Tren på taktikk, og bruk alle taktiske knep når du møter konkurrentene dine i renn. Selv om mange av konkurrentene dine kanskje er i like god form som deg, så sørg for at taktikken din sørger for at ditt navn står over deres når resultatlisten til slutt spikres opp. Lykke til!