– Kombinert-gull i Seefeld-VM er et klart mål. Ja, vi sikter høyt, men det er på tide å ta tilbake hegemoniet, sier sportssjef Ivar Stuan, og minner om at Norge ikke har tatt individuelt VM-gull i kombinert siden Bjarte Engen Vik vant i 2001.
Tekst: Henrik Aasbø
Han er en rutinert gammel ringrev, rendølen som etter hvert giftet seg og flyttet til Løten, han har erfaring og bakgrunn fra flere vinteridretter og har sittet på «de fleste sider av bordet». Men det er i kombinertleiren han har gjort seg mest bemerket, og det er denne sporten han nå jobber og brenner for.
Og når samtalen kommer inn på rekruttering, unge utøvere, framtidsutsikter og Norges muligheter i det forestående VM i Seefeld, blir han både entusiastisk og til dels høyrøstet.
– Vi fikk den starten på sesongen som vi hadde håpet på og skulle ha, sier han, og sikter til fem strake seire og flere pallplasseringer i verdenscupen før jul.
Nå sto Jarl Magnus Riiber for fire av disse, blant annet med sin trippel på Lillehammer, men Stuan påpeker at det er flere som melder seg på og har vist at de kan være med og kjempe helt der oppe.
– Ta hegemoniet tilbake
Sportssjefen framhever at både god trening og god jobbing med tilpasning av utstyr har lagt grunnlaget for den fine starten på sesongen.
– Når det gjelder utstyr har vi forbedret oss hver sesong siden 2016/17. Vi er blitt litt bedre på dette for hvert år. Man kommer kanskje aldri der man ideelt sett bør være på dette området, men nå er vi i hvert fall konkurransedyktige, mener Stuan.
– Derfor føler vi alt i alt at vi står meget godt rustet foran verdensmesterskapet i Seefeld. Og nå er det på tide å ta hegemoniet tilbake, sier han offensivt.
Sist Norge tok individuelt kombinert-gull i VM var under det som senere er blitt karakterisert som «skandalemesterskapet» i Lahti i 2001, da Bjarte Engen Vik gikk til topps. Her hører det selvfølgelig med å minne om at vi i tillegg tok OL-gull i Sotsji i 2014, ved Jørgen Graabak.
– I år har vi satt oss som et klart definert mål at vi skal vinne VM. Det er en tøff målsetning, for det er ikke alle som kan bli verdensmester. Da må man virkelig lykkes maksimalt! Men jeg vet at vi har utøvere som kan gå helt til topps, sier han bestemt.
– I tillegg har vi satt som målsetning at vi skal være med og kjempe om medalje i alle fire øvelsene i VM.
Sportssjefen oser av optimisme og entusiasme når VM-drømmen er tema.
Generasjonsskifte
– Vi var bevisste på at vi gikk inn i sesongen med et betydelig generasjonsskifte på gang, sier sportssjefen videre. Og sikter til at Magnus Moan og Jan Schmid begge er 35 år, Mikko Kokslien ga seg før denne sesongen og Håvard Klemetsen la opp i fjor.
For å bygge opp etterveksten har kombinert i lengre tid satset bevisst på det de kaller tre kraftsentre, en treenighet som det er enighet om å satse på: Granåsen skiteam i Trondheim med utøvere som er elever ved Heimdal videregående skole, Lillehammer Nordic Combined bestående av elever ved NTG like ved OL-bakken og Kollenhopp med elever ved Wang Toppidrett i Oslo.
– Kombinert er en smal og vanskelig idrett. Det å hoppe 140 meter, for så å gå en 10-kilometer på 20 minutter bare et par timer senere, er nesten ikke til å tro at går an. Det krever et spesielt talent.
– Derfor anbefaler vi unge utøvere å søke seg til disse videregående skolene, for der vet vi at de får profesjonell oppfølging. Og rekrutteringen er helt klart blitt bedre og vi har fått flere seniorutøvere som satser, sier Stuan.
– Vi ser at vi klarer å utvikle nye typer. Men kombinert blir aldri en masseidrett, innser han.
Både trønderen Espen Dahlhaug Bjørnstad og brødrene Einar og Jens Lurås Oftebro fra Bærum er eksempler på nye, unge utøvere som er i ferd med å etablere seg i verdenstoppen. Disse tre ungdommene har i år hospitert med landslaget. I fjor var det Espen Andersen som slo gjennom internasjonalt, og Stuan er overbevist om at vi ennå ikke har sett det beste av ham, mens landslaget i tillegg består av rutinerte karer som Jørgen Graabak og Magnus Krog.
– Dette gir oss en fin miks av unge og etablerte utøvere.
– Det som blir viktig nå framover, er å sørge for maksimal oppfølging av de tre nevnte ungguttene, og det vet vi at de får gjennom disse tre teamene på sentrale steder i landet, noe som er kommet i stand gjennom et tett og godt samarbeid mellom skiforbundet, landslagsledelsen og skolene.
– De verste åra i mitt liv
Det var etter hvert langrenn som ble idretten for Ivar Stuan i hans aktive karriere. Med 28 meter som personlig rekord fra hoppbakken, var han aldri sjøl noen stor kombinertløper.
Han er født og oppvokst på Sjølisand i Rendalen, og i ungdommen var han også en brukbar løper på sommers tid. To ganger løp han Holmenkollstafetten for Ren-Eng. Begge ganger var han for øvrig tatt ut som reserve for VM-helten fra 1966, Gjermund Eggen, og begge åra meldte Eggen forfall, og slik at Stuan fikk sjansen.
Sjøl om han for så vidt var en lovende langrennsløper, ga han seg ganske tidlig som aktiv. En grunn var at han etter hvert innså hvor mye videre satsing etter junioralder ville kreve, en annen at faren hans ble syk, og han måtte ta over gården hjemme.
Senere traff han ei hyggelig dame fra Løten, Kari, og de bosatte seg på Løten, der de fortsatt driver gården hun er vokst opp på.
På det sportslige plan ble han ganske tidlig trener for lokale langrennsløpere. Etter hvert har han gått gradene via klubb, krets og etter hvert landslag, der han i en kort periode var med som assisterende trener for juniorlandslaget i langrenn.
I perioden 1988 til 1991 var han langrennstrener for kombinert, fra 1994 til 1998 var han landslagssjef. Etter dette vil mange huske at han startet Sponsorlink, der også kona var medeier, og at dette endte med at de ble tiltalt for medvirkning til skattesvik, men frifunnet i retten.
– De verste åra i mitt liv, sier Stuan, som nå er i ferd med å selge seg ut av firmaet.
– Vi har en avtale om at vi skal ha solgt ut aksjene gradvis innen 2020. Per i dag har vi 49 prosent av aksjene. Årsaken var at det kom en kjøper som vi synes er veldig spennende. Dette gjør det dessuten enklere på alle måter ved at vi unngår mulig mistanke om rolleblanding, sier han.
Jentene kommer med
I 2016 ble han så spurt om å ta over som sportssjef for kombinert.
– Det var morsomt å bli spurt, sier han i dag. Etter dette har han viet mye av tiden til å skaffe et økonomisk grunnlag for satsing, mens han har overlatt mye av det sportslige til landslagssjef Kristian Hammer og landslagstrener Peder Sandell.
– Men selvfølgelig, vi diskuterer jo alt, også det sportslige, og står sammen om alle avgjørelser.
Dette året har også jentene gjort sin inntreden i det internasjonale kombinertsirkuset. Tidenes første COC-renn (kontinentalcupen) ble avviklet på Rena i fjor vinter, og i samme stund som vi pratet med kombinertsjefen, gikk det første COC-rennet på det amerikanske kontinentet av stabelen. Vinner: Gyda Westvold Hansen fra Nansen og Dalsbygda i nord-Østerdalen.
Therese Johaugs søskenbarn ble dermed Norges første vinner av et internasjonalt kombinertrenn for kvinner. Ida Marie Hagen fra Haslum IL i Bærum fulgte opp med en 7.plass. Begge er blant de åtte jentene som er med i skiforbundets satsingsgruppe i kombinert for kvinner.
Første VM går i Oberstdorf i 2021.
– Gleder meg veldig
– Deretter håper vi, i likhet med det internasjonale skiforbundet, FIS, at kombinert for kvinner kommer med på OL-programmet i 2026, sier Stuan.
– Vi har i dag 10-12 jenter her til lands som virkelig satser på kombinert. Disse er i alderen 16-19 år. Når VM kommer i 2021 vil de være mellom 18 og 21 år. Det passer bra.
– Jeg var med på en rekruttsamling som vi hadde i Trysil i november, og der var halvparten av deltakerne jenter. Det gleder meg veldig. Jeg har vært med rundt kombinert siden 1980-tallet, men på den tiden var det ikke i tankene mine at vi etter hvert skulle få med så mange jenter.
– Nå blir junior-VM i Lahti denne vinteren deres første store mesterskap. Neste vinter blir det verdenscup – og deretter VM, stråler sportssjefen.
Han forteller videre at man har lært mye gjennom sin teamsatsing på guttesida, og nå fortsetter man på samme måten med jentene.
– Jenter er kanskje enda mer sosiale enn gutter, så vi tror dette er en god måte å gjøre det på.
Gode nok arenaer
I tillegg til de jentene som allerede er «etablerte» kombinertløpere, ønsker man å se om det kan være jenter i langrennsmiljøet som kan tenke seg å hoppe, og som har lyst til å prøve kombinert.
– Vi har noe som heter «Camp 1881», et rekrutteringsprosjekt der vi forsøker å få inn nye kombinertløpere, og der håper vi etter hvert å kunne få med noen langrennsjenter som er nysgjerrige på å prøve noe nytt. Får vi med bare et par jenter her, vil det være helt fantastisk for oss, sier Ivar Stuan.
Som håper at sporten han brenner for kanskje om en 6-8 år kan være på lik linje med de andre vinteridrettene på ski, med kontinentalcup, verdenscup, verdensmesterskap og del av det olympiske programmet.
– Innen den tid må vi lage arenaer som er gode nok for jentene, både når det gjelder det økonomiske og det sportslige, slår han fast.
– Ingen fare med kombinert
I flere medier er det denne vinteren blitt stilt store spørsmålstegn ved framtida til skiidretten og spesielt de nordiske grener, slik vi kjenner dem. Dette med bakgrunn både i for mye norsk dominans og stadig mer snøfattige vintre.
Kombinertsjefen deler ikke helt den bekymringen.
– Interessen i mellom-Europa er det i alle fall ingen fare med når det gjelder kombinert, med den tyske dominansen vi har hatt de senere åra.
– Vi kan selvfølgelig mislike det, men Tyskland er det viktigste landet. Der er det over fem millioner som ser hvert eneste renn i verdenscupen på TV. Det betyr mye.
– Dessuten er kombinert kanskje den eneste av de nordiske grenene der både europeere, amerikanere og japanere kan vinne. Internasjonalt står kombinertsporten sterkere enn noen gang, vil jeg si. Og jeg tror vi bare kommer til å stå enda sterkere når jentene kommer med. Da vil sikkert nye nasjoner komme til å hevde seg – som for eksempel Kina.
– Dessuten er det stor interesse internasjonal for å arrangere kombinertrenn.
Preparerer alle skiene likt
– Nasjonalt er vi i kombinert heldige som er en del av TV-avtalen med NRK der også hopp, langrenn og alpint inngår. Dermed får vi mye dekning, og vi har faktisk også gode seertall. Vi har flere hundre tusen seere – og med utøvere som kan vinne mesterskap, gir det muligheten for flere sponsorer.
Kombinert hadde tilbake i 2011 et budsjett på 6,5 millioner, i år omsetter de for 15 millioner. Det aller meste av økningen skyldes tilgang på nye sponsorer.
– Dette er vi fornøyd med, sjøl om tyskerne selvfølgelig har et mye større budsjett enn oss å ta av, sier Stuan.
Men innrømmer at snøfattige vintre kan bli et problem, spesielt for rekrutteringen.
– Likevel, i kombinert trenger vi ikke tusenvis av unge utøvere for å få fram gode utøvere. Det har vi vist, slår han fast.
Her kan det være grunn til å trekke fram ett spesielt tiltak som gjør kombinert ganske så spesielt: Når de tre teamene er samlet til norgescup, samler de inn alle langrennsskiene kvelden før (frist klokken 1700), deretter er det smøreteamet som preparerer alle skiene – likt, og helt fluorfritt.
– Det gir lavere kostnader og er mer rettferdig. Dessuten er det mer miljøvennlig, legger Stuan til med et lurt smil.
Godt nok for gull
Dette med kampen for å få pengene til å strekke til, vet Ivar Stuan mye om. Senest sist sommer var det oppslag om at sviktende økonomi gjorde at kombinertgutta måtte tilpasse sin satsing og sine sesongforberedelser. Uten at sjefen vil krisemaksimere.
– Ja, vi måtte kutte litt i en periode, blant annet måtte jeg over på halv stilling fram til nyttår, og vi måtte droppe noen planlagte utenlandssamlinger. Men det er gratis å trene, minner han om. Så ved å kutte ut noe reisevirksomhet og flytte fra hotell til hytter, fikk de gjennomført det de hadde planlagt og forberedt seg god for sesongen, mener sportssjefen.
– Vi har fått trent bra og er helt ajour. Fra nyttår har det vært verdenscup hver helg, og vi har valgt oss ut hvilke renn vi vil være med på.
– Men ellers handler penger i stor grad om utstyr, trenere og det å få med de riktige folka. Det mener jeg vi har nå. Vi har et meget godt team rundt gutta, det er blitt gjort en meget bra jobb og vi har forberedt oss godt fram mot sesongen, forsikrer Ivar Stuan.
Godt nok for gull i VM, mener han.
– Riiber har en X-faktor
Alle som har fulgt kombinertsporten de senere åra, har spesielt lagt merke til én ung utøver:
– Jarl Magnus Riiber er en særdeles talentfull utøver som har trent riktig og tatt store steg denne sesongen, men som likevel har beholdt sin X-faktor i hopp. Slik beskriver sportssjefen kombinertsportens kanskje største talent noen gang.
Slik denne sesongen har startet, kan den unge Heming-utøveren måtte finne seg i et visst favorittstempel fram mot VM.
– Han er fortsatt ung, bare 21 år, og i veldig utvikling. Etter at han fikk skulderen ut av ledd for to år siden, har han hatt en fin treningsperiode og er blitt mye sterkere i langrennet, samtidig som han har tatt vare på spenst og hurtighet, som er så viktig for hoppdelen.
– Han tenker og trener litt annerledes, og er en vinnerskalle. Og en nerd, smiler Ivar Stuan.
Jarl Magnus Riiber. Foto: Henrik Aasbø
– Ta alle tunge tak
Han forteller at unge Riiber i stor grad får lov å trene og jobbe med det han vil, legge opp løpet sjøl, så å si. Samtidig som både landslagsledelsen og Olympiatoppen selvfølgelig er tett på og vet hva han gjør.
– Han har sin filosofi som han ønsker å prøve ut, og har dessuten hele tiden pappa John – som har masse trenererfaring – som setter det hele sammen slik at det blir best mulig. Men når vi er på samlinger trener han selvfølgelig sammen med oss, og vi vet og ser jo hva alle gjør.
– Han har alle forutsetninger for å bli en stor stjerne. Men samtidig vet vi at han må være motivert og ta alle de tunge tak som må til. Her er hoppdelen spesielt viktig, og han er aldri i bakken uten tilsyn, presiserer sportssjefen.
– Og det sies jo at det må cirka 10.000 timer til for å bli virkelig god, minner Stuan om.
– Gjøre det dritbra
Jarl Magnus Riiber virker også sjøl for å være bevisst på hva som må til, og han har store ambisjoner:
– For meg er det ikke selve konkurransen som trigger meg mest. Selve mesterskapene er aldri målet for meg, men mer å finne den rette kombinasjonen, slik at jeg kan bli den beste kombinertløperen gjennom alle tider. Det er målet – å bli den beste kombinertløperen noen sinne. Det er det jeg jobber mot, og tiden er på min side, sa han til Skisport for et par år siden.
Fire strake seire i verdenscupen før jul i år tyder på at han kan være på vei mot å nå det målet.
Vil så unggutten tåle presset han har lagt på seg sjøl?
– Er det en utøver som ikke føler noe press på sine skuldre, så er det meg. Jeg ser ikke på meg selv som den som skal redde kombinertsporten i Norge. Jeg skal bare være underdog – og så gjøre det dritbra etter hvert, sa han i det ovenfor nevnte intervjuet.
Fakta:
Navn: Ivar Stuan
Født: 1958 (60 år)
Bor: Løten
Oppvokst: Sjølisand i Rendalen
Sivil status: Gift med Kari, to barn
Rolle: Sportssjef kombinert
Aktuell: Tror at Norge tar sitt første VM-gull i kombinert siden 2001 under mesterskapet i Seefeld i februar.