Even Northug startet som en talentfull midtbanespiller før han ble en del av sprintlandslaget. Nå satser han på en plass på seierspallen i VM…
Som hardtarbeidende midtbanespiller, med evne til å rydde opp, satte han inn sine sugende taklinger i spill for Inderøy IL. Talentspeiderne til sonelaget for daværende Nord-Trøndelag fikk øynene opp for Even, og inn på sonelaget bar det.
– Som 16-åring var jeg like god i fotball som i langrenn. Men da måtte jeg ta et valg. Og som sagt ble jeg påvirket av Petters suksess i løypa, forteller Even Northug til magasinet Skisport.
– Spiller du fortsatt noe fotball?
– Ja, vi spiller en del fotball når sprintlandslaget er samlet. Vi prøver å passe på at taklingene ikke skal bli for harde. Hvis det går for hardt for seg, griper trener Arild Monsen inn. Han stopper kampen, slik at ingen skal bli skadet.
Even gikk rett inn på sprintlandslaget foran denne sesongen, uten å ha vært på hverken juniorlandslag eller rekruttlandslag. Tre år hos Team Telemark og trener Steinar Mundal gjorde ham svært godt.
Mye ros til mundal
– Steinar var veldig viktig for å få meg på det rette sporet treningsmessig. Han fikk meg til å trene riktig. Både når det gjelder teknikk, men også med tanke på å øke utholdenhetstreningen. I Team Telemark lærte jeg hva seigere utholdenhetstrening betyr. Hele Team Telemark skal ha æren for min framgang. Det var en veldig artig og fin tid, og jeg stortrivdes der. Ledere, utøvere og smørere. Topp folk, alle sammen. Alle løperne ville bli bedre, og ble det. Teamet var gjennomsydet av fin kultur.
– Hvordan er erfaringen med å komme på landslaget?
– Landslaget har det proffeste opplegget jeg har vært borte i. Så det er veldig opp til deg selv. Du får en fin mulighet, som må brukes riktig. Gutta er en tøff gjeng, og jeg har fått mye «juling» på trening. Men jeg har vært offensiv i møte med de nye og mer krevende omgivelsene, og ikke feig. Men jeg skal gladelig innrømme at det har vært knallhardt.
Ut av komfortsonen
– Etter de tøffeste øktene har jeg ligget med hodepine, rett ut på sofaen i to dager – for å ta meg inn igjen. Det har gått litt over stokk og stein på et par av samlingene. Men jeg vet at jeg ikke kan cruise i komfortsonen – når jeg vil bli best, sier den sympatiske trønderen.
– Hva er best med tilværelsen du er midt inne i, som toppidrettsutøver med et kjempeapparat i ryggen?
– Det aller artigste er å gå selve skirennene. Å konkurrere gir meg et skikkelig kick. Det er derfor jeg holder på meg dette. Dessuten er det fint å reise rundt og få oppleve nye steder. Men det blir jo bare skisteder. Så for en reiseglad kar som meg, passer jeg på å reise når jeg tar meg litt fri fra treningen etter at sesongen er slutt. Jeg passer på å få litt avkobling – når jeg ellers trener 850 timer i året.
– Hva driver deg?
– Å se utvikling – etter å ha lagt ned en skikkelig jobb. Å forbedre meg, ligger det skikkelig mye inspirasjon i. Det som inspirerer meg aller mest, er jeg jeg oppnår konkrete mål jeg har satt meg.
Vil på pallen
– Hvis vi forutsetter at du greier å kvalifisere deg til VM i Planica. Hva er målet ditt i VM?
– En plass på seierspallen. Det hadde vært skikkelig stort. En medalje er målet.
– Synes du at du har levd i skyggen av Petter, med alle hans VM- og OL-medaljer?
– Nei, ikke i det hele tatt. Det har veldig fint å befinne meg akkurat der jeg har vært. Petter har jo vært såpass stor at det har vært naturlig å spille annenfiolin – sammen med mellomste bror Tomas. Hele reisa med Petter har jo vært artig for meg å følge.
De eldre brødrene dro Even med på skileik og trening. Han ble fort så ivrig at han ville konkurrere og bli rangert.
Gikk med eldre
– Man måtte stille i klasse gutter 11 år for å bli rangert, så jeg fikk pappa til å melde meg på i den klassen, selv om jeg bare var 10 år gammel. Hvilken plassering jeg kom på var ikke så farlig, men jeg ville se navnet mitt på resultatlista. Det fikk jeg, men det ble fort slutt på dette, da noen foreldre reagerte.
Even er vokst opp på gård, i Framverran. Gården heter Selli, og det er fortsatt dyr der. Gården drives av Evens onkel. Petter er odelsgutt.
– Men det spørs om noen av oss brødre vil ta over med tiden. Nærmest ligger vel Tomas til å ta over, men der er ikke noe avgjort ennå.
Ikke så forskjellige
– Hvor forskjellige er du og storebror Petter?
– Ikke så veldig forskjellige, egentlig. Vi er begge rolige og stille. Men vi kan også være utadvendte. Begge har en av-og-på-bryter. Der vi er aller mest like, er når vi får på oss startnummeret. Jeg kjenner at det bobler og koker. I konkurranser kan det koke over for meg.
– Kan sammenligningen med Petter bli en belastning for deg?
– Nei, det er bare artig. Han unner meg alt godt, selv om han noen ganger har kritisert meg utad. Han sier akkurat det samme direkte til meg. Jeg tåler å høre alt fra Petter. Det påvirker meg ikke, fordi jeg vet at han bare vil meg vel.
Even er glad i tall, men norskfaget hadde han ikke noe sans for på skolen, selv om han fikk gode karakterer jevnt over.
– Jeg hadde lett for det på skolen, og likte også å studere – i løpet av alle årene jeg bodde i Meråker. Åtte år ble jeg der.
– Hva var favorittfaget på skolen?
– Alle fagene som har et svar. Derfor likte jeg ikke norsk.
Revisor northug
– Kan vi en dag oppleve at du sitter bak en kontordør – på jobb, og med et skilt hvor det står revisor Northug på kontordøra?
– Du skal ikke helt avskrive den muligheten. En jobb med økonomi og tall kunne ha passet meg godt. Når jeg en gang – langt der framme, legger opp, er jeg nok litt mett av dette livet, og vil finne på noe helt annet. Jeg har ingen planer om å forbli i skimiljøet til evig tid. Etter å ha hatt den samme livsstilen som jeg har nå i så mange år, kan det nok være godt å bryte opp livsstilen.
– Hvor lenge ser du for deg å herje i langrennssporet?
– Jeg har VM på hjemmebane i Trondheim som et overordnet mål. Da er vi kommet fram til 2025, men det er ikke slutt etter det. OL i italienske Cortina i 2026 er også et naturlig mål å få oppleve som aktiv. Men når det er sagt, er jeg en år-for-år-type. Jeg må – etter hver sesong, kjenne på at motivasjonen er fortsatt er der.
Går med stor kraft
– Hva kjennetegner en god sprinter? – Sterk og har mye skyv og fraspark. Går med stor kraft , sier Even Northug – i en beskrivelse som passer perfekt på ham selv.
Om even northug
Født: 26. september 1995 på Levanger sykehus.
Klubb: Strindheim IL
Bor: I Trondheim
Sivil status: Single
Utdanning: Videregående skole i Meråker, så studier på universitet nord samme sted. Har en bachelor i idrettsfag.
Høyde: 1.89 cm.
Vekt: 84 kg.
Musikksmak: Alt fra trønderrock – med DDE og Åge Alexandersen til den hotteste housemusikken med David Greppa.
Ser på: Ser på alt fra «Mot i brøstet» fra 1990-tallet til actionfilmer og gangsterfilmer. Det blir god tid til å se på serier når han er på samling. Gaming har han vokst fra.
Reising: Er glad i å reise. Var sist sommer i Kroatia, og har turer til USA og Asia på ønskelista utenom sesongen.
Kobler av med: Er med kompiser. Vi spiller padeltennis eller ser på fotball.
Favorittlag: Rosenborg.
Skimerke: Fischer. Er blitt sponset av denne skifabrikken siden han var 18 år.
Meritter: Vant klassisk sprint på Beitostølen i sesongåpningen 18. november 2022. Nummer to i verdenscupåpningen på sprint i Ruka påfølgende helg.
Debuterte i verdenscupen i 2015, men tok ikke sin første seier i World Cup før i desember 2021. Det skjedde i Dresden, da han vant lagsprinten i fristil sammen med Thomas Helland Larsen.
U 23-VM: Bronse på sprint fristil i 2018 i Goms.
Bronse på senior-NM-stafetten i Tromsø 2016.
Sølv i sprinten i U23-klassen i NM i Tromsø 2016.
Gull i junior-NM i 2015 i Hommelvik. Bronse i stafetten i samme junior-NM.
