Stikkord: staking

Diagonalgangen kommer ikke til å dø ut.

Om 20 år vil vi se løpere som går diagonalgang i hver eneste bakke der det går fortere enn å stake, uavhengig av hvor mye bedre blanke ski tradisjonelt ville glidd bort neste flate. Hvordan kan jeg påstå noe slikt?

Ski-Norge er delt – delt mellom en halvpart som omfavner utviklingen stakingen bærer med seg og som jubler når renn stakes av dristige innovatører, og en halvpart som rister oppgitt på hodet, og som roper på forbud, diagonalgangsoner og hardere løyper. Innovatørene har historien på sin side. Det ble ropt på forbud og eksperimentert med mange måter å hindre skøyterne i å sparke fra til siden for noen tiår siden.

Heldigvis vant ikke forbudsleiren den gang.

Skøytingen ga langrenn en ny dimensjon. Kombinert og skiskyting tok for alvor den nye teknikken til seg, noe også mosjonistene av skisporten gjorde i Mellom-Europa og Nord-Amerika – der skøyting nå er den desidert mest utbredte teknikken.

Som vanlig er de som roper høyest på forbud også de minst visjonære. De som ikke greier å forestille seg noen annen virkelighet enn den de kjenner fra sine beste skiminner. De som frykter det ukjente, og alt det måtte bære med seg.

Heldigvis har jeg en god nyhet til dere. Slik som frimurernes motto lyder, ordo ab chao – ut av kaos kommer orden. Og orden – og ro i sjelen – skal også komme til de som i disse dager innbitt bekjemper staking.

Hvordan kan jeg påstå dette? Hvordan våger jeg i det hele tatt å tenne et lys for de håpløse i en mørk verden av motgang og depresjoner?

Vel, jeg tør vedde et anselig beløp på at diagonalgangens redning ligger i det dens forkjempere frykter så intenst, nemlig fremskritt, utvikling og innovasjon.

– Alt som kan bli funnet opp er allerede blitt funnet opp, sa Charles H. Duell, sjef i U.S. Office of Patents i 1889.

Uansett hvor mye du måtte tro at glassfiberski med separat festevoks er en oppfinnelse for evigheten, bør du kunne se det absurd fjollete i sitatet ovenfor. Uansett hvor mye du måtte tro at blå ekstra, glider og pulver er kommet for å bli, kan jeg fortelle deg: Du tar feil!

Utviklingen – ikke neste år, kanskje ikke dette tiåret, men kanskje om to tiår – vil bringe med seg ski med en teknologi vi enda ikke kan forestille oss. Med internet of things – eller internet of everything – som begrepet nå heter, vil knytte alt, fra melken i kjøleskapet til gardinene i vinduet, opp mot nettet. Med aktører som norske Thin Film Electronics, vil vi kunne ha kontroll på, og styre alt fra samme enhet.

Denne utviklingen vil selvsagt ikke forbigå skiutstyret i stillhet. Kanskje vil chipper registrere temperatur, snøkonsistens og fuktighetsgrad, og tilpasse nanostrukturen i skien deretter. Kanskje vil sensorer registrere når trykket på skien nærmer seg kraften i et fraspark, og automatisk endre partikkeloppbyggingen i sålen for et perfekt feste. Staking er ikke den mest effektive teknikken i motbakker, per nå er det bare slik at blanke ski glir så mye bedre bort- og nedover.

Med innovasjon, og ski som glir like godt som blanke ski bortover og gi rulleskifeste oppover, vil «the return of the diagonalgang» være et faktum.

Og hvis du tror det var enden på visa: La meg ta en Churchill, som uttalt under Den andre verdenskrig,

Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.

Good luck, and good night.
PR