Møt idrettsfysiologen, fysioterapeuten og den kliniske ernæringsfysiologen som er blant de menneskene som hjelper skiløperne våre på veien til pallen.
Tekst: Melina Meyer Magulas
Bak store prestasjoner som VM og OL-medaljer, står det ofte flere personer enn akkurat den som medaljen henger rundt halsen på. I toppidrett er marginene små, og det er mange hensyn som skal ivaretas for at en utøver skal få det beste ut av treningsperiodene sine, og klare å toppe formen til rett tid. I et støtteapparat hører alle som tilrettelegger for utøverne til, det kan være trenere, helsepersonell eller andre roller, men alle i støtteapparatet er avgjørende spillere når det kommer til å skape de idrettsprestasjonene som gir oss bøttevis med nasjonalfølelse, og gåsehud.
Heidi Holmlund, klinisk ernæringsfysiolog ved Olympiatoppen:
Heidi Holmlund har jobbet i Olympiatoppen i snart 12 år, og hun har en sterk faglig bakgrunn med både en bachleor fra Norges Idrettshøgskole, i tillegg til master i klinisk ernæring fra UIO.
–Jeg har alltid vært engasjert i sammenhengen mellom kosthold og trening, og synes jeg får kombinert min faglige bakgrunn veldig bra i jobben med toppidrettsutøvere, forteller Holmlund.
Hva er din faglige rolle i forhold til langrenn og skiskyting?
–Min rolle i langrenn og skiskyting er å være ernæringsfysiolog for begge teamene. Det vil si at jeg er med på samlinger og konkurranser for å skreddersy den enkelte utøvers behov for mat i ulike trenings- og konkurranseperioder. Jeg har et tett samarbeid med trenerteamet og helseapparatet, og vi prøver å tilrettelegge kostholdet i forhold til treningen, slik at både helse og prestasjon er ivaretatt.
Hvordan opplever du du det er å jobbe med toppidrettsutøvere?
–Jeg er jo veldig privilegert som får jobbe med så motiverte og dedikerte utøvere. De vet at maten betyr mye for å tåle mye treningsbelastning, og for å nå målene sine. Da kan jeg være en sparringspartner for å få optimalisert detaljer som de kanskje lurer på, trenger å forbedre eller bare ønsker å bli trygge på at de gjør riktig. De beste er best av en grunn, de trener best, men de er ofte utrolig dyktige og nysgjerrige på andre faktorer som kan bidra til en god prestasjon, som for eksempel kosthold.
Hva slags type hjelp, og tilrettelegging kan utøverne få fra deg i hverdagen sin?
–Det kan variere veldig hvilken type kostholdsveiledning den enkelte utøver behøver. En ung topputøver kan trenge hjelp på oppskrifter, optimalisering av måltidsrytme og matvarevalg, mens en mer rutinert utøver kan trenge mer spesifikke råd på karbohydratbehov under ulike økter eller periodisering av matinntaket i forhold til trening. Dette varierer veldig.
Hva slags type hjelp og tilrettelegging kan utøverne få inn mot og i mesterskap, som OL?
–Inn mot et mesterskap er det snakk om formtopping, og ikke minst å holde seg frisk. Det er for eksempel utrolig viktig at de klarer å opprettholde gode matrutiner i denne perioden. Det å være nøye med nok karbohydrat på trening er en slik rutine. Det viser seg at hvis de slurver med for eksempel karbohydratinntak på trening, gir dette mer sårbarhet for sykdom. Det vil vi ikke ha inn mot mesterskap. I et mesterskap handler det om å holde oppe matlysten under stressende situasjoner, og lage måltider til en trivselsarena der utøverne kan slappe av og tenke på andre ting enn konkurransene. I tillegg så må vi jo sikre at de har gode kostrutiner under konkurransene, sier Holmlund.
Hvordan ser en vanlig dag som klinisk ernæringsfysiolog for toppidrettsutøvere ut?
–Dagene er veldig varierte og det er nesten ingen dager som er lik. Av og til er vi ute i felten på samling og trening med utøvere, eller vi sitter på kontoret og har samtaler der. Jeg holder også en del foredrag for trenere, unge utøvere og for programmet Sunn Idrett. Jeg jobber i ulike prestasjonsteam, og dermed blir problemstillingene forskjellige og arbeidsmetodene varierer, opplyser hun.
I hvilken grad vektlegges tverrfaglig arbeid med de andre i støtteapparatet, det være seg trenere eller annet helsepersonell?
–Det tverrfaglige arbeidet vektlegges veldig sterkt. Det kåres jo ingen verdensmester i kosthold. Maten er en del av en helhet der mange ulike profesjoner og fagfelt må jobbe sammen, for å finne gullformelen for hver enkelt utøver. Det tverrfaglige samarbeidet er noe av det mest givende med hele jobben min, sier Heidi Holmlund.
Hva er det beste med jobben din som klinisk ernæringsfysiolog?
–Jeg får jobbe sammen med mange flinke utøvere, trenere og fagfolk i ulike prestasjonsteam. Ingen arbeidsdag er lik, og jeg får brukt min fagkompetanse på mange ulike måter. Av og til er jeg ernæringsfysiolog, og av og til må jeg også være ernæringspsykolog. Jeg lærer hele tiden nye ting av utøvere og trenere, og jeg som fagperson må utvikle meg hver eneste dag. Man blir aldri utlært i dette yrket, avslutter hun.
Espen Sjåberg, fysioterapeut i Norges Skiforbund
Som fysioterapeut på herrenes langrennslandslag innebærer dagene at han stort sett er disponibel til enhver tid for utøvere, trenere og for andre i støtteapparatet.
–Til vanlig jobber jeg 100% på Oslo Universitetssykehus ved ortopedisk avdeling Ullevål, men i tre år har jeg vært så heldig å få permisjon fra Ullevål, og kan jobbe på kontrakt for Norges Skiforbund. Dette har gitt meg tid til å være med på samlinger og konkurranser, og ikke minst være tilgjengelig for utøverne utenom dette, opplyser han.
–Jeg startet å jobbe i Norges Skiforbund i 2014 for juniorlandslaget i langrenn, og før det hadde jeg ingen bakgrunn eller erfaring fra langrennsmiljøet overhodet, men jeg hadde selvfølgelig gått på ski. Det var alltid en stor del av vintrene når jeg var yngre, men har aldri terpet eller satt meg inn i de tekniske utførelsene i langrenn, så jeg har lært ekstremt mye, og lærer stadig nye ting underveis, forteller han.
Fysioterapeuten har selv treningsbakgrunn fra håndball og fotball, men har fått bryne seg godt på ski de siste årene.
– Jeg går på ski når gutta går på ski. Det var kanskje mer underholdende for gutta i starten at jeg tryna rundt i løypene, forteller han ærlig og opplyser at det faktisk skulle vise seg viktig for å øke sin egen kunnskap om langrennsteknikk:
–Å kjenne til de tekniske aspektene i de forskjellige stilene i langrenn er avgjørende for tilrettelegging av forebyggende arbeid, samt oppfølging hvis det skulle være skader, forklarer Sjåberg.
Hvordan synes du det er å jobbe med idrettsutøvere sammenliknet med pasienter på for eksempel sykehus?
–Det er stor forskjell. Prinsippene for alt man gjør er det samme, men på sykehuset følger man pasientene stort sett kun rett etter operasjon, og har en til to etterfølgende kontroller. Når man er tilknyttet et særforbund, følger man utøverne hele veien til de er tilbake på beina igjen. Det er veldig givende å jobbe i et mono- og tverrfaglig miljø sammen med leger, fysioterapeuter og trenere, samt andre eksterne aktører som er med på å bringe utøverne tilbake til sporet.
Hva er din faglige rolle i forhold til langrenn?
–Mye er allerede sagt her i forhold til hvilke arbeidsoppgaver jeg har. Men det er mye mer enn det. Man er ikke bare fysioterapeut, men er en del av et stort støtteapparat, og vårt mål er å tilrettelegge best mulig for utøverne, og for hverandre slik at de kan prestere best mulig på trening og i konkurranser. Det gjør at de kan fokusere på det de skal fokusere på.
Hva slags arbeidsoppgaver har du i NSF? Og hvordan ser en typisk dag som fysioterapeut på langrennslandslaget ut til vanlig, og når det er skirenn?
–På skirenn og samlinger er først og fremst mobilen alltid på, ladet mer enn 50% og lyden satt på fullt. Tilgjengelighet er et nøkkelord. Av og til blander jeg sportsdrikk om morgen til utøverne, stort sett kun på skirenn. Bidrar med logistikk, kjøre utøvere og støtteapparat fra A til B. Er det noe utøverne trenger, så bringer vi det så fort vi kan. Er med på treningsøkter, og dilter etter så godt jeg kan med sekk på ryggen fullt av drikke og barer. Under konkurranse er jeg med i løypene, stavpost, drikkepost, ja you name it. Det er ikke ”bare bare” og lange staver eller drikke til utøverne. Det er prestasjon i det også. Hjertet er i halsen, og en ønsker å gi så mye drikke en kan til utøverne under et løp.
Etter konkurranser, så er det tilbake til hotellet, følge opp utøvere, massasje for de som ønsker det, samt være sosial. Være med gutta, rose de som har gjort det bra og aller viktigst støtte de som hadde som ikke hadde dagen sin. En klapp på skuldra, og være der for de er ekstremt viktig.
I hvilken grad vektlegges tverrfaglig arbeid med trenere og annet helsepersonell?
–I aller høyeste grad. Det er det jeg liker med denne jobben, man står aldri alene om en avgjørelse. Det å ha en god dialog med hverandre til enhver tid, er alt avgjørende for at vi skal fungere sammen, sier Sjåberg.
Hva er det beste med jobben din som fysioterapeut på langrennslandslaget?
–Det er hele pakka. Alt som jeg har sagt tidligere, og det er et privilegium å jobbe med de beste i verden. Ikke bare utøverne, men også alle i støtteapparatet som er rundt laget. Det er en glede å stå opp hver morgen, klar til dyst, selv om at det kan være tidlig noen ganger, smiler Espen Sjåberg.
Ida Svendsen, idrettsfysiolog på Olympiatoppen.
Ida Svendsen jobber på utholdenhetsavdelingen på Olympiatoppen, og hun har en doktorgrad i fysiologi.
Hva er din rolle spesifikt inn mot langrenns-og skiskytterlandslaget?
–Vi er tre fysiologer fra Olympiatoppen som følger opp langrenn og skiskyting. Min rolle innebærer stort sett fysiologisk testing, og tilrettelegging for trening på rulleskimølla, samt oppfølging av løpere når de er i høyden, opplyser Ida Svendsen.
Hvordan opplever du det er å jobbe med toppidrettutøvere?
–Det er selvfølgelig veldig spennende å jobbe med utøvere som er, eller har ambisjoner om, å bli best i verden. Toppidrettsutøvere er nesten oftere unntaket heller enn regelen, så det er ikke alt som stemmer 100% overens med det man leser i lærebøkene eller i forskningen og det kan være utfordrende. Utøvere stiller ofte høye krav til både seg selv og de rundt seg, men det syns jeg er motiverende.
Hva slags type hjelp og tilrettelegging kan utøverne få fra deg i hverdagen sin?
–Vi bidrar med fysiologisk testing, som for eksempel VO2maks og laktatprofiltesting. Dette gjennomføres både generelt, i form av løping på tredemølle, og spesifikt på rulleskimølle. Dette gir oss objektive mål på hvilken form løperen er i, hvor de ligger sammenlignet med arbeidskravene i sin idrett, og om de har respondert som ønsket på den treningen de har gjennomført. I forbindelse med høydetrening, måler vi endringer i hemoglobinmasse for å se i hvilken grad ulike utøvere responderer på høyden, og avdekke faktorer som kan optimaliseres for at hver enkelt skal få et mest mulig vellykket høydeopphold, sier hun.
Hva slags type hjelp og tilrettelegging kan utøverne få inn mot og under OL?
–Dette blir faktisk mitt første OL. Vi er tre fysiologer fra Olympiatoppen som skal være tilstede under OL, samt på pre-camper. På grunn av noe usikkerhet rundt vær- og snøforhold i Pyeongchang, har Olympiatoppen valgt å ta med en rulleskimølle ned til Sør-Korea. Dette for å tilrettelegge for at løperne får trent optimalt i siste formtoppingsfase, uavhengig av hvordan de klimatiskeforholdene blir, samt at det gir oss mulighet til å gjennomføre fysiologiske tester ved behov. Vi jobber også tett med landslagslegene for å utrede og behandle luftveisplager hos utøvere med astma. Denne oppfølgingen blir ekstra viktig under mesterskap, siden det å gå gjentatte konkurranser i kald luft kan være veldig provoserende for luftveiene, og derfor ofte fremkaller plager.
Hvordan ser en vanlig dag som idrettsfysiolog for toppidrettsutøvere ut?
–Det varierer veldig. I år har det vært ekstra mange reisedøgn siden det er OL sesong. Er jeg på treningssamlinger med landslagene blir mye av tiden brukt på å ta målinger av utøverne i felt. Hjemme i Oslo blir det litt mer kontortid, der jeg jobber med noen prosjekter, samt økter og tester på mølla. Uansett blir det relativt mye stikking, blod og svette, så det er ikke spesielt glamorøst. Men jeg trives veldig godt, smiler Ida Svendsen.
I hvilken grad vektlegges tverrfaglig arbeid med trenere og annet helsepersonell?
–Dette vektlegges i stor grad. Vår jobb er å sikre at trenere og utøvere har den informasjonen de trenger for å kunne trene og utvikle seg til å bli best i verden. Veldig mye av det vi måler og jobber med som fysiologer henger tett sammen med andre fagområder. For å kunne se helheten er det viktig at det er god kommunikasjon med treneren og utøveren selv, og på tvers av fagområdene, avslutter Ida Svendsen.