Håvard Gutubø Bogetveit imponerte på sprinten og fellesstarten med nest raskeste tid og sjetteplass, til tross for strafferunden. Han satser på OL selv om han er for gammel for utviklingslaget…
Med dagens nest raskeste tid i sporet, var Håvard Gutubø Bogetveit bare 9,5 sekunder bak lørdagens vinner på sprinten, Sivert Guttorm Bakken fra Vingrom. Det til tross for at Håvard måtte tåle en strafferunde! Søndag ble han sjettemann på fellesstarten.
Selv om han valgte tryggheten på standplass, gikk det ikke mange minuttene etter endt skyting før han kom seilende bakfra og viste seg fram i TV-ruta under fellesstarten.
– Jeg prøvde så godt jeg kunne å disponere løpet mitt på en fornuftig måte. At jeg relativt greit klarte å komme helt fram i tet på de første tre rundene var en ekstra oppmuntring både for meg selv og helt sikkert for Team Maxim, laget mitt. Jeg hadde gode ski også.
Han slutter aldri å banke på døra til landslagsledelsen!
Håvard Gutubø Bogetveit i sin beste alder
Med sine 29 år, regnes Håvard for å være i sin «beste alder» som skiskytter, både nå og til neste OL i italienske Cortina. Men samtidig er han trolig for gammel for utviklingslaget, som han var en del av så sent som i 2018.
– Det er kanskje lettere å satse på yngre løpere når disse er i nærheten av mitt eget nivå.
– Men jeg gir ikke opp drømmen om verken OL eller verdenscup etter det jeg har vist denne helgen. Og jeg har nok fortsatt noe å gå på når det gjelder form. Samtidig vet jeg vel innerst inne at en tur til Beijing knapt er teoretisk mulig.
Det Håvard fra tid til annen reagerer litt på, er når han blir sittende igjen med en følelse av at løpere fra landslag blir foretrukket når han selv innerst inne vet at han har levert gode søknader.
– Jeg vil gi ros i forhold til at jeg har fått gå mange renn i IBU-cupen opp gjennom årene. Det er positivt. Men så er det de gangene jeg føler meg god nok for enda mer eller at jeg ikke får gå enkelte av stafettene i IBU-cupen, som jeg selv føler at jeg er kvalifisert for.
– Dette har også en økonomisk side. Det betyr mye å få med seg disse rennene også.
ÅRSLØNN 100.000
– Det er ikke noe liv i luksus når du satser utenfor landslagene. Jeg kjemper for å få endene til å møtes. Jeg leier ut to hybler i leiligheten min, til studenter og kommer greit ut av det i forhold til boutgifter.
– Sportslig er jeg på et veldig bra lag, Team Maxim. Laget er Lillehammer-basert, og jeg har en liten rolle som rådgiver og mentor i laget.
Sist vinter fikk Håvard med seg en fjerdeplass fra sprinten i EM og han gikk seg fram til bronse på jaktstarten. To uker senere vant han sprinten i Osrblie.
– Jeg tror jeg landet på rundt 100.000 kroner i premiepenger fra IBU-cupen sist vinter. Det er ikke all verden, understreker Håvard som fortsatt har ledig sponsorplass tilgjengelig på utstyret.
Veldig god start
Det ble mye fokus på Håvard i forhold til en eventuell plass på laget til åpningen av verdenscupen i Østersund.
– Jeg er utrolig godt fornøyd med det jeg presterte på Sjusjøen, selv om jeg måtte tåle en bom på det fjerde skuddet på siste stående serie søndag. Jeg kom litt mye framover på det skuddet, med det resultatet at jeg nesten måtte tvinge børsa inn i blinken i stedet for å være så avslappet som jeg liker å være. Men jeg klarte heldigvis å hente meg inn igjen på siste skuddet.
Akkurat det syntes Håvard var greit. For løperne på Team Maxim får nemlig bot når det bommes på det siste skuddet!
– Ja, det vanker ei bot på 50 kroner når det skjer. Jeg får gjerne litt mer. De mener vel at jeg har vært med så lenge at jeg burde unngå å avslutte serien på den måten.
– Hvor lengte jeg velger å holde på framover avhenger nok litt av resultatene. Jeg trives veldig godt med dette, samtidig som det er begrenset hvor mange skuffelser jeg ønsker å takle framover. Det handler vel litt om alder, det også.
– Nå er jeg klar for IBU-cup og så får jeg starte med å ta vare på de mulighetene jeg får der, sier 29-åringen fra Førde.