toppidrett Archives - Skisport

–Skulle jeg utvikle meg som skiløper måtte jeg stå frem

I sommer tok langrennsløper Stian Grastveit et valg han ikke angrer på i dag, men han grudde seg spesielt til å åpne seg for idrettsmiljøet.

4.juni 2018 tok langrennsløper Stian Grastveit motet til seg og la ut et innlegg på sin Instagram-profil. Der forklarte at han at han hadde båret på hemmeligheten om sin legning som homofil i nærmere 12 år. Når han endelig hadde kommet ut til familien og de nærmeste vennene, gjensto den delen han kanskje fryktet mest: Idrettsmiljøet. «Jeg har gruet meg til reaksjonene fra idrettsmiljøet, min andre familie», skrev han, men det fikk briste eller bære for etter en mangeårig mental kamp hadde Stian Grastveit endelig innsett hva han måtte gjøre for å klare å fortsette sin utvikling som skiløper og person. Han forstod også at valget hans den 4.juni ville få større betydning for flere.

Tekst: Melina Meyer Magulas

Kunsten å passe inn

Da Stian fra Egersund gikk sitt første skirenn som 4 åring i klubbmesterskapet til Helland IL visste han ingenting om hva som skulle vente han av både tøffe, personlige utfordringer og seiere. Han skjønte allerede før ungdomskolen at han var annerledes, men han klarte ikke å akseptere det. til.
–Jeg tenkte at dersom jeg holdt følelsene for meg selv ville jeg greie å ta dem bort. «Jo lenger det går, desto lettere blir det», tenkte jeg, forteller Stian som i fullt alvor hadde tenkt å leve livet sitt med kone og barn. Han ville være A4.

 


Skiløper: Stian går for Heming IL og Team OBOS. Foto: Privat

Nesten nevrotisk
Han drev med litt forskjellige idretter som barn, men det var langrenn som var hoved idretten.

–Jeg hadde en oppvekst der jeg følte jeg måtte passe inn. Fotball gikk jeg bare på for å drive med det samme som resten. Jeg var aldri noe glad i det, men spilte fotball i sikkert 10 år, husker han.

Stian forteller at det var kommentarer og slengbemerkninger om at han var annerledes som gjorde at han gikk sterkt inn for å motbevise at han ikke var som de fleste andre guttene.

–Jeg ble veldig påpasselig på alle småting som måten jeg sto på, snakket på, gestikulerte på og sånne små ting så jeg ikke skulle bli avslørt for den jeg egentlig var. Jeg ble egentlig helt nevrotisk av å gå å passe på hele tiden, forteller Stian.

 Som to forskjellige personer
–De som kjenner meg nå hadde ikke kjent meg igjen da. Tidlig i barndommen var jeg veldig sjenert, usikker og tok veldig lite plass. Jeg tenkte gjennom ting både tre og fire ganger før jeg sa det høyt for å kontrollere at jeg ikke sa noe dumt, eller stakk meg ut. På ungdomskolen var jeg veldig påpasselig på å ikke skille meg ut i klesveien, og var enormt selvkritisk og følte meg aldri bra nok, erindrer han.

Hjemme og på skolen var Stian som to forskjellige personer, men familien så at det var noe og opplevde han som veldig usikker.
–Hver gang mamma leverte meg på fotballtrening skjønte hun at det var noe galt, men hun forsto ikke hva som gjorde meg så usikker.

 Viktig å fortelle
Det har ikke latt vente på seg med reaksjoner på det første innlegget på Instagram der Stian Grastveit endelig turte å vedkjenne seg en viktig del av seg selv. Alle landets største aviser og TV-kanaler har satt historien hans på dagsorden i redaksjonen og intervjuet den unge langrennsløperen fra Egersund. Han har blitt lovprist i kronikker og omtalt som «Homo-helten idretten trenger».  Tilbakemeldingene fra kjente og ukjente har tatt helt av.

På spørsmålet om hvordan det er å være et forbilde, trekker han litt på det. For historisk er sett er det ikke akkurat slik Stian Grastveit har sett på seg selv.

–Gjennom tilbakemeldingene jeg har fått skjønner jeg at det at jeg sto frem har hatt betydning for andre, forteller Grastveit, og det var noe av det jeg hadde et ønske om, forteller han.

 Mye støtte
Stian ble mildt sagt positivt overrasket over responsen fra venner, familie og sitt nærmeste langrennsmiljø da han fortalte om legningen sin. Ikke et negativt ord, lite dramatikk og masse støtte kom hans vei.

–Utfordringen ligger i at mange som sliter med det jeg gjorde, ser etter andre de kan relatere seg til. Jeg tror det ville vært lettere å stå frem i mange andre miljøer enn akkurat idretten, meddeler han.

–Det har vært litt skummelt å tenke på det ikke var noen i langrennsmiljøet som gikk opp veien for meg, så jeg ante ikke hvordan det ville bli tatt i mot. Jeg har ofte sett for meg at alle homofile på en måte sitter i samme skap, og for hver person som går ut så sitter de andre igjen. Du får jo bare lyst til å rope inn til de andre at det går helt fint, konstaterer skiløperen.

Tyngste dagen noensinne
Et av vendepunktene i prosessen kom med det Stian beskriver som «den tyngste dagen noen sinne». Etter åpningsrennet på Beitostølen kom Stian i mål med resultater han var godt fornøyd med, men da han satt seg i bilen for å kjøre av gårde kom den sterke følelsen av håpløshet over han.

–Det føltes helt verdiløst å ha gått mitt beste skirenn noen sinne når jeg selv følte meg så utrolig dårlig på grunn av det jeg holdt skjult. Uansett hvor bra skirenn jeg gikk eller gode karaterer jeg fikk på skolen, så endret ikke den noe på at jeg var homofil og at det var så tungt. Jeg felte noen modige tårer, og skjønte at dersom jeg skulle klare å utvikle meg som skiløper måtte jeg bare stå frem, forteller Stian.

–Dette skulle ikke stoppe meg
Klubbvenninne i Heming IL og landslagsløper, Astrid Jacobsen, har vært en god støtte og samtalepartner for Grastveit i den vanskelige tiden før han slapp «nyheten» for allmenheten på Instagram.

–Astrid forklarte meg litt om nervesystemet, sammenhengen mellom metal helse og prestasjon og kom med noen gode eksempler i andre utøvere der man så at trivsel og prestasjon hang så utrolig tett sammen. Jeg trener ikke 800 timer i året for å bli skiløper, og så skulle dette stoppe meg, avslutter han.


Merket det tidlig:
Stian Grastveit skjønte allerede før ungdomskolen at han var annerledes, men han klarte ikke å akseptere det. Han kjente at det var noe, men han ville ikke la det slippe til. Foto: Privat

5 på rappen

1.Hva er målene dine for idrettskarrieren?
Bli verdensmester! Når du bruker så mye tid på en idrett, må du tørre å si det. Jeg vil hvert fall bli den bli beste skiløperen jeg kan, og finne ut om det samsvarer med drømmene mine.

 2.Mål for sesongen?
Krype opp på topp 20-tallet i NC og ta poeng i senior NC.

 3.Har du noen treningsfilosofi eller prinsipper du følger?
Ikke noen spesiell, men jeg løper konsekvent en del som kapasitetstrening. Generelt sett trener jeg 2-3 hardøkter per uke. Om våren og sommeren trener jeg mye terskeløkter og mer hardt utpå høsten. Videre pleier jeg å ha 2-3 styrkeøkter i uken og en del basis trening her og der for å holde ryggplager unna. Som de fleste andre skiløpere trener jeg mye rolig også. Jeg bygger treningen rundt hardøktene og tar det rolig på rolig tur. Og så har jeg fokus på å ta valg som er bra for meg. 

 4.Trene alene eller med andre?
Jeg trener mest alene i hverdagen, men liker også å trene med andre. Jeg er nok litt lite tilpasningsdyktig og liker å holde det planmessig. Det blir rot i hodet hvis jeg må endre på ting og jeg har alltid vært opptatt av detaljer. Etter at jeg flyttet til Oslo har jeg blitt mer tilpasningsdyktig.

 5.Tips til andre utøvere om hvordan de kan kombinere idrettskarriere med andre ting?
Det kan være bra å flytte fokus litt bort fra idretten innimellom. Det kan være verdifullt å ha noe annet å bryne seg på når det går tungt i sporet. Jeg tror ikke jeg hadde vært langrennsløper hvis jeg bare skulle holde på med det, men jeg utvikler meg som langrennsløper fordi jeg holder på med ande ting også. Jeg opplever for eksempel at det gir energi en det tar å studere, å jobbe med foredragene og sponsorer.

 

Stian Grastveit

Alder:23 år

Klubb/lag:Heming IL / Team OBOS

Prestasjoner:KM-gull, 36 fra NC, Holmenkollmarsjen 23km seier, 6. plass NM-staffet IL Heming, Tromsø.

Instagram: @stiangrastveit