Bli kjent med en av verdens beste telemark-kjørere (som nå dessverre har røket korsbåndet)
858 Views

Bli kjent med en av verdens beste telemark-kjørere (som nå dessverre har røket korsbåndet)

April 02, 2022
Skrevet av:

Kristin Roset

Da vi intervjuet Trym var han i full konkurransemodus, og inne i en svært god sesong. Dessverre røk han korsbåndet i mars. Nå venter operasjon, og flere måneder med opptrening står for tur. Nygaard Løken måtte dermed avslutte sesongen tidligere enn planlagt. Han endte på fjerdeplass i sammendraget i World Cup. Før skaden skjedde kjempet Nygaard Løken i den ypperste verdenstoppen. Han lå på annenplass i World Cup, og kunne vært med og kjempet om seieren i sammendraget. 

– Målsettingen er å rekke VM i mars neste år, sier Trym Nygaard Løken

Det var under World Cup-runden i Mürren at det gikk galt etter en landing på et hopp. Etter undersøkelser hos lege Marc Jacob Strauss i Oslo denne uka ble det konstatert at korsbåndet hadde røket.

– Dette er en tradisjonell korsbåndsskade, men Trym har gode muligheter for å komme tilbake for fullt, sier Strauss.

 

– Uten fatter `n hadde jeg aldri kommet dit jeg er i dag!

Han er en av verdens beste telemark kjørere, og har vært på landslaget under Norges Skiforbund i 9 år. Trym Nygaard Løken takker spesielt en person. – Uten fatter ‘n hadde jeg aldri kommet dit jeg er i dag!

TEKST: KRISTIN ROSET foto: FIS TELEMARK /SAM SUNG

Det hele startet da jeg han var 12 år. På den tiden gikk han aktivt langrenn og skiskyting for Bækkelaget Sportsklubb, og drømte om å bli den nye Alsgaard. Ved siden av fem fellestreninger i uka i tillegg til egentrening elsket Trym Nygaard Løken å være i alpinbakken, men da på snowboard. Da var det plutselig noe nytt som hadde dukket opp som var enda kulere, nemlig twintip.

Telemarkbindinger og twintip

– De helgene det ikke var skirenn eller treningssamling i vinterhalvåret ble tilbragt på hytta vi leide på Lykkja i Hemsedal. Der var det kort til topptur, skiløyper og 20 minutter til alpinanlegget. Som du skjønner, var vi litt over snittet mye på ski. Flere og flere av gutta hadde nå twintipski, og jeg ytret et ønske etter sesongen om å gjøre et bytte fra snowboard til twintip jeg også.

Da høsten kom hadde Tryms vært på bruktmarkedet til Heming, der de fleste langrennsskiene ble kjøpt inn, men denne gangen kom han hjem og fortalte at han hadde kjøpt nye twintipski.

– Jeg ble overlykkelig. Løp ut og ned til bilen, åpnet bakdøra og fant de feteste K2 Public Enemy skiene, rene parkski! Det var bare en ting som var litt kjipt. Det var telemarkbindinger på skiene.. Hvem i alle dager er det som monterer telemarkbindinger på et par twintipski? Jo, fatter ‘n. Han gjør det, han kjørte nemlig telemark selv og hadde konkurrert på telemark i 20-åra. Var det noen av de andre gutta på skolen eller i langrennsmiljøet som hadde telemarksbindinger på skiene sine? Selvfølgelig ikke, det var ikke kult. Jeg tok med meg skiene inn i gangen, og turte på ingen måte å vise at det kanskje var min største skuffelse i livet til da. Tullete og bortskjemt drittunge tenker sikkert noen, men det handlet om å passe inn på den tiden. Du skulle ikke være noe annerledes enn andre, da var du litt rar. Og er det en ting du ikke vil når du er 12 år, liten av vekst og litt usikker på deg selv så er det å være annerledes, forteller Trym og fortsetter.

– Jeg fant på alle mulige slags unnskyldninger jeg kunne komme på til gutta, sa man kunne stramme bindingene så hardt at det var akkurat som en alpinbinding blant annet. Første året gikk, og jeg tok ikke en eneste telemarkssving. Nå skal det nevnes at mine første telemarkssvinger ble gjort i løssnøen på topptur fra hytta med fatter ‘n på langrennsski. Så jeg var ikke helt ukjent med teknikken da jeg fikk utstyret.

OL DRØM: – Drømmen er OL gull. Kommer telemark med i OL 2026 skal jeg forlenge karrieren min og gjøre alt i min makt for å ta hjem det ypperste av edelt metall, sier han.

Fra pause til telemark

Da Trym ble 15 år begynte han å savne et mer sosialt liv med kompiser. Langrenn og skiskyting ble lagt på hylla, men han tok med seg et godt treningsgrunnlag fra 10 år med skileik og trening videre. Nå hadde pappen sett på en av sine årlige gutteturer til Stryn at det var noen som trente aktivt telemark, og mente at de hadde jeg kjørt fletta av.

– Nå i ettertid vet jeg at jeg på ingen måte hadde gjort det, det var landslaget på den tiden som trente der. De samme gutta er helt rå på ski den dag i dag.

Etter litt prat om det hjemme starte Tryms far og noen ildsjeler en telemarksgruppe i Bækkelaget Sportsklubb. Skiforbundet ordnet med trener, og det ble smelt i gang to fellestreninger i uka i Grefsenkleiva (Oslo Skisenter).

– Da jeg var 18 år ble jeg tatt ut til Statoil Team Morgendagens Helter, sammen med flere andre unge lovende i skiforbundet fra andre grener. En veldig lærerik og kul opplevelse som også har ført til gode venner den dag i dag. Noen av oss er nå på landslaget i våre respektive idretter og presterer høyt internasjonalt. Året etter kom jeg på landslaget etter å ha vunnet senior NM som junior. Siden da har det bare gått sakte, men sikkert oppover, sier Trym.

Det påfølgende året tok han sine første pallplasser i verdenscupen, men det skulle ta fire nye år før hans første seier. Året etter vant han verdenscupen i parallell sammenlagt og tok dermed sin første sammenlagt kule.

– Jeg hadde enda ikke klart hovedmålet om å vinne verdenscupen sammenlagt, og heller ikke blitt verdensmester. Så det var enda mye jobb som måtte gjøres for å nå det målet. Inn i den neste sesongen (2018/19) måtte jeg tenke nytt. Stabilt i toppen, men sjelden helt øverst. Treningsarbeidet ble analysert nøye av mine nærmeste og vi gjorde noen justeringer med et mål og håp om at det kunne være med på å vippe hundredelene i min favør. Vi lykkes. Jeg vinner både verdenscupen sammenlagt, og blir verdensmester den sesongen. Dessverre slår jeg skulderen ut av ledd i det andre rennet i VM, noe som resulterer i operasjon og et halvt år med rehabilitering før jeg kan kjøre ski igjen.

Inn mot 2019/20 sesongen trente Trym veldig bra, tross skaden. Her med god oppfølging av Olympiatoppen. Første norgescuprenn vinner han med flere sekunder, han er i toppform og klar for verdenscupen.

– Dagen og rennet etter får jeg et slag i den andre armen, samme skaden som året før og seks nye måneder med rehabilitering på Olympiatoppen. Nitrist å måtte se Sveitserne og franskmennene herje i verdenscupen fra spinning sykkelen hjemme. Skader og sykdom er enhver idrettsutøvers største mareritt. Det setter deg tilbake og du får gjort lite med det. Flere idrettsutøvere i Norge har vist at de kan komme tilbake sterkere enn noensinne gang på gang etter skader, så jeg ville gjøre det samme, forteller Trym.

ALLSIDIGHET: – Det er allsidigheten med telemark som fenger meg mest. Du må mestre den alpine siden av det å kjøre telemark, samtidig som du må mestre det å bryte av rytmen i portene med et hopp som har en lang hoppgrense, for så å lande med et telemarknedslag og videre inn i portene, forteller Trym Nygaard Løken.

Sterkt, men lite lag

Og det har han virkelig vist. I vinter har han toppet World-Cup sirkuset flere ganger.

– Å satse telemark i Norge er veldig fint, men også litt utfordrende sammenlignet med våre konkurrenter fra blant annet Frankrike og Sveits, forteller Nygaard Løken som jobber som tømrer i Løken Bygg AS ved siden av satsingen.

– Vi er et sterkt, men lite lag som jobber hardt sammen. Vi har mindre ressurser enn våre konkurrenter, og heller ingen bonusordninger fra forbundet som dem. Det gjør at vi alle må jobbe ved siden av idretten for å få det til å gå rundt. Nå er det ikke pengene som gjør at noen av oss satser telemark, men litt romsligere økonomi i skiforbundet hadde gjort at vi i hvert fall slipper en dyr egenandel for å kunne følge drømmen. Dette er også med på å gjøre at flere faller av om de ikke får inn sterke nok personlige støttespillere. Vi gjør det beste ut av situasjonen vi er i, og oppnår store resultater som lag uansett. Forhåpentligvis med en ny hovedsponsor i panna som vil være med å støtte landslaget inn mot et mulig VM på hjemmebane om få år, eller OL 2026. DET hadde vært drømmen, forteller den blide gutten.

Trym har kort oppsummert 10 VM starter, derav 6 pallplasser og 2 gull. I verdenscupen har han 57 pallplasser og 15 seiere (per 9.mars 2022). Ganske så rått med andre ord.

– Det er allsidigheten med telemark som fenger meg mest. Du må mestre den alpine siden av det å kjøre telemark, samtidig som du må mestre det å bryte av rytmen i portene med et hopp som har en lang hoppgrense (20-40meter), for så å lande med et telemarknedslag og videre inn i portene. Deretter kommer noe som heter Reipelykkje (Loom er ordet de bruker i FIS), det er en 360 graders dosert sving du må ta deg gjennom uten å miste for mye fart, før du skal inn i den siste delen i et telemarkrenn, skøytedelen. Her skal du rett og slett skøyte deg gjennom en løype med det tunge utstyret i bunn av bakken etter å ha kjørt 1-3 minutter i porter (avhengig av disiplin) og syra står ut av hjelmen. Skøytedelen skal være omtrent 1/3 av totaltiden i rennet. Den blir ofte kortere og kortere, avhengig av hvem som setter løypa. Det norske landslaget er det laget som er desidert best til å skøyte, derfor ønsker vi ofte når våre trenere setter løypa at skøytedelen skal bli så lang som mulig selvsagt, forklarer han.

AKTIV FRA UNG ALDER: Det hele startet da han var 12 år. På den tiden gikk han aktivt langrenn og skiskyting for Bækkelaget Sportsklubb, og drømte om å bli den nye Alsgaard. Fra han var 15 år ble telemarkskjøring det han skulle satse på.

Drømmer om OL-gull

Tryms neste mål er å vinne verdenscupen sammenlagt igjen, og vinne absolutt alle skirenn han stiller opp i. Men på veien dit må han nå andre små delmål, der et av dem er å utvikle seg som skikjører hver eneste dag.

– Drømmen er OL gull. Kommer telemark med i OL 2026 skal jeg forlenge karrieren min og gjøre alt i min makt for å ta hjem det ypperste av edelt metall, sier han.

Hvordan trener du?

– Jeg trener veldig allsidig og prøver å utnytte meg av mine sterkeste side, som er skøytedelen i telemark. Som telemarkkjører må vi trene med en kombinasjon av alpinister og langrennsløpere. Det sier seg selv at det er umulig å bli best i noen av delene, men h*n som klarer å finne den riktige balansen mellom treningsmetodene står som regel øverst på pallen til slutt, forteller Trym Nygaard Løken.

 

 

 

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy