– Ja, jeg tror det er mulig å bli best i verden – og å vinne i OL – selv om man er født og oppvokst i Spjelkavik. Jeg var jo det en dag for to år siden, sier Nina Haver-Løseth.
Tekst og foto: Henrik Aasbø
Hun svarer både fort og med fakta, og med den største selvfølgelighet, når vi stiller det noe dumme spørsmålet:
– Er det mulig å bli best i verden til å kjøre på ski selv om man er født i Spjelkavik utenfor Ålesund?
Det kontante svaret tar oss tilbake til Santa Catarina i 2016 da hun gikk helt til topps i et verdenscuprenn i slalåm. Seieren kom ti år etter at hun debuterte i verdenscupsirkuset.
Der og da beviste hun at det går an.
Dette var første gang på 16 år at en norsk kvinne hadde stått øverst på pallen etter et verdenscuprenn i alpine grener. Ett år tidligere hadde hun sikret seg sin første pallplass i slalåmrennet i Zagreb. Hun beskriver seieren som «den reneste lykken jeg har kjent noen gang». Men legger til at det nesten var enda større da hun for første gang kunne klive opp på pallen etter et verdenscuprenn.
Trøkker til: I de få, korte periodene av sesongen der Nina Haver-Løseth er hjemme i Oslo, benytter hun anledningen til å trene på Olympiatoppen og dermed holde styrken ved like, noe som kan være en utfordring gjennom sesongen. Foto: Henrik Aasbø
Likte mestringsfølelsen
–Snøforholdene er ikke akkurat de beste der jeg vokste opp. Men naturen i Sunnmørsalpene og ikke minst skianleggene i Stranda og på Fjellseter i Sykkylven har gjort det mulig å bli god likevel.
Foreldrene Sissel og Terje var ivrige støttespillere og kjørte mange turer til disse anleggene. Og resultatene lot ikke vente på seg. Nina Løseth og hennes søstre fikk tidlig ski på beina, og allerede som treåring tok hun skiheisen opp Strandafjellet helt alene, for å så å suse ned bakken.
Som barn vant hun mye, og legger ikke skjul på at hun likte den mestringsfølelsen og bekreftelsen hun fikk når hun var raskest ned bakken og vant renn.
Senere fikk familien hytte på Bjorli, og da ble dette hennes treningsanlegg og hjemmebane.
Basis for all idrett
En annen faktor som har spilt inn, er hennes allsidige bakgrunn. Under oppveksten var hun «med på alt», som hun selv sier – fotball, friidrett, ridning, håndball, turn… På et tidspunkt måtte hun etter hvert velge mellom fotball og ski.
– Som alpinist er det utvilsomt turn jeg har hatt mest utbytte av. Det fungerer som basis for nesten all idrett, sier hun, mens hun løfter vekter på Olympiatoppens treningssenter i Oslo.
Tidligere på dagen hadde hun vært i Holmenkollen som et ledd i markedsføringen av verdenscuprennet i parallelslalåm i Holmenkollen 1. nyttårsdag. Sunnmørsjenta har fått en travel hverdag og blitt et attraktivt navn og ansikt når store events skal markedsføres.
– Det var på tide at vi fikk et verdenscuprenn for jenter i Norge, mener Haver-Løseth, som elsker slike city-events. Spesielt når det skjer i hennes nye hjemby, Oslo, der hun nå har etablert seg.
Ny hverdag og nytt navn. Sist sommer giftet hun seg med sin samboer gjennom mange år, Herman Haver Mathiesen. Tidligere alpinist, han også. Selve bryllupet fant sted i italienske Toscana.
I Holmenkollen: Nina Haver-Løseth har gjennom sine pallplasseringer i verdenscupen de senere sesongene blitt et attraktivt PR-objekt. Her er hun i Holmenkollen for å reklamere for parallellslalåmen som gikk 1. nyttårsdag. Foto: Henrik Aasbø
Være mentalt til stede
I den grad man kan si at Nina Haver-Løseth har et sted der hun gjør unna sin daglige trening, må dette være på Toppidrettsenteret. For det meste er hun på reisefot og gjør unna treninger både på ski og barmark der hun og teamet til enhver tid befinner seg.
Noe av utfordringen gjennom en lang sesong med mye reising, vil alltid være å vedlikeholde styrken. Derfor benytter hun alle opphold hjemme som varer over mer enn noen få dager til å legge inn regelmessige styrkeøkter.
For å være sterk nok når februar kommer…
Men selv om OL i PyeongChang helt naturlig er det store målet for sesongen, påstår hun at hun ikke har tenkt så mye på det.
– Det er rennene i verdenscupen som har vært viktig for meg hittil denne vinteren. Min plan er å ta renn for renn og gjøre det best mulig hver eneste gang. Jeg må også i tankene være der jeg er akkurat nå, mentalt til stede der det skjer. Jeg kan ikke la det som skal skje senere i sesongen ødelegge for meg.
Ikke gape over for mye
Nina Haver-Løseth legger på noen på noen vektskiver til, før hun kjører neste serie. Med 250 kilo på benpressen, i tillegg til det maskina veier, betyr det at hun totalt løfter nærmere 300. Styrken i låra er minst like god som den noen gang har vært.
Teknikken i kjøringen er bedre enn noen gang, hun har mye å trykke til med. Nå gjelder det bare å få opp igjen spenningsnivået på start, som ikke helt har vært der i høst.
Selv om hun også har vært på pallen i storslalåm, har hun hittil i karrieren har hun lyktes best i slalåm. Hun mener likevel ikke at det nødvendigvis kommer til å bli sånn for alltid.
– Men har du først fått flyten i en øvelse, blir det gjerne der en gjør det best. Jeg tror absolutt at jeg også vil ha muligheter til å hevde meg i storslalåm. Det er ingenting med min kjøring eller mine tester som tilsier noe annet.
Men fartsdisipliner er ikke aktuelt for deg…?
– Nei. Jeg ønsker å bli god i det jeg først og fremst satser på. Derfor vil jeg ikke gape over for mye, så jeg satser først og fremst på slalåm. Og storslalåm.
Stjal energi
I Løseth-familien var det fire skiglade søstre, der spesielt Lene og Mona også har gjort det godt i alpinbakken. Lenge var det høyst uvisst hvem som både var og ville bli best av dem.
Men det kunne virke som om det var da søstrene ga seg, at Nina virkelig fikk opp farten og ble god…?
– Svaret på det er både ja og nei. For det hadde seg jo sånn at jeg var tilbake fra en langvarig skade da de sluttet, og jeg tror bestemt at min satsing fra da av var i ferd med å bli mer profesjonell.
– Men samtidig var det også sånn at da de sluttet, kunne jeg ha litt mer fokus på meg selv. For tidligere var jeg litt opptatt av hvordan det gikk med dem og ville at de skulle bli gode. Helt ubevisst så stjal nok dette litt energi fra meg og min satsing, innrømmer Nina i dag.
Haver-Løseth er helt klar på at det er mamma Sissel og pappa Terje som har hatt størst betydning for hennes utvikling og karriere. Ved at de tidlig tok henne med ut i alpinbakken, hele tiden har støttet både henne og søstrene i deres satsting, samt alle kjøreturene de gjorde til Fjellseter og Stranda.
– Senere har også min mann og teamet rundt meg hatt mye å si. Trener Tim Gfeller, samt barmarkstrener Daniel Steensen Tangen, er også viktige. Og servicemannen fra Rossignol, selvfølgelig.
– Han gjør en helt uvurderlig jobb, sier Nina Haver-Løseth.
Tar all min tid
Når vi spør hva hun gjør utenfor alpinbakken, blir Nina Haver-Løseth et øyeblikk litt stram i maska. For hun har hørt spørsmålet før, og om enn med litt andre ord, sier hun det samme som den legendariske fotballtreneren Nils Arne Eggen en gang sa: Det er feil spørsmål.
– Dette er jo en fulltids jobb. Det tar all min tid og energi. Men samtidig ser jeg at det for noen kan handle om å ha noe annet å tenke på. Der tror jeg at også familie og nettverk kan fungere på samme måte som for eksempel studier eller en deltidsjobb.
Men midt i skisesongen innrømmer hun at hun står på bar bakke når det gjelder utdannelse og det å ha noe å falle tilbake på, som det heter i yrkeslivet.
Dører vil åpne seg
– Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt en utdannelse. Men samtidig vet jeg at gjennom idretten vil mange dører kunne åpne seg for meg. Her har jeg blant annet mine mange gode samarbeidspartnere i tankene. Min vei videre går gjennom idretten, sier hun bestemt.
–Vi som driver toppidrett lærer noe som ingen skoler kan lære deg, sier Nina Haver-Løseth.
– Dessuten handler det også her om å være til stede der man til enhver tid er. Derfor tenker jeg ikke så mye på yrkeskarrieren etter skikarrieren.
Først skal hun satse alt på de rennene som gjenstår i verdenscupen. Deretter i OL. Først senere kommer en yrkeskarriere…
– Aldri kjørt bedre teknisk
Nina Haver-Løseth lar seg verken stresse eller bekymre av at resultatene i første del av sesongen ikke har vært så bra som hun hadde håpet. For hun vet at mesteparten av sesongen fortsatt gjenstår.
– Jeg vet at jeg aldri har kjørt bedre teknisk på ski enn det jeg gjør akkurat nå. Det som har manglet i første del av sesongen er spenningen når jeg står på start. For å kunne prestere må man ha et ekstra gir når det virkelig gjelder, og tidligere har jeg vært god til det. Det handler både om overskudd og forventninger. Men samtidig gjelder det ikke å komplisere det for mye.
– Men jeg er ikke så veldig bekymret, egentlig. Man må bare regne med at det går opp og ned i idrett. Både jeg og laget vet at det kommer til å snu. Vi krisemaksimerer ikke, forsikrer hun.
Samtidig røper hun at hun har hatt liknende perioder også tidligere i karrieren, der den spenningen hun føler at hun må ha på start, rett og slett har uteblitt. Eller motsatt. Hun har bare ikke sagt så mye om det, og så har hun igjen funnet tilbake til sitt rette jeg.
For å komme fortest mulig på rett kjøl, har hun også pratet regelmessig med Olympiatoppens kognitive psykolog, Britt Tajet Foxell.
For Nina Haver-Løseth har prøvd alt: Fra å være så nervøs før start at hun rett og slett har kastet opp, til altså å oppleve at hun helt mangler den spenningen som skal til for å prestere sitt aller beste.
Dette kan snu igjen.
Ramme
– Courchevel er favorittbakken
Det har vært en del skriverier i mediene om at Nina Haver-Løseth skal være «redd for» den krevende bakken i Sölden. Kanskje fordi hun aldri har lyktes her.
– Jeg har rett og slett ikke mestret den bakken helt. Derfor er jeg heller ikke spesielt glad i den, sier hun.
Det har også vært omtalt at hun foran denne sesongen skal ha fått hjelp og gode råd av den tidligere stjernekjøreren Benjamin Raich til å mestre denne bakken. Da skjønte hun at hun slett ikke var den eneste som hadde problemer med å mestre den bratte og ofte isete bakken i Østerrike.
Likevel sier hun:
– Samtidig vet jeg at det er helt opp til meg hvordan det går der neste gang. Og jeg kommer til å prøve like hardt der som alle andre steder, forsikrer hun.
Hun har følt at hun ikke har kontroll når hun kjører i Sölden, men har etter hvert skjønt at skal man kjøre fort ned en bratt og krevende bakke, kan man ikke alltid ha full kontroll.
Men hva er så favorittbakken hennes?
– Det tror jeg må være den i Courchevel i Frankrike, sier Nina Haver-Løseth.
Om Nina Haver-Løseth
Navn: Nina Haver-Løseth
Alder: 28
Sivil status: Gift
Idrett: Alpint (tekniske øvelser)
Klubb: Spjelkavik IL
Oppvokst: Åse i Spjelkavik, like utenfor Ålesund
Bosted: Oslo
Aktuell: Del av World Cup-landslaget i alpint. Ett av våre største håp i kvinnenes alpine verdenscupsirkus, samt at hun har et klart mål om å gjøre det bra under OL i PyeongChang.
Davos er ein vakker skidestinasjon som kan anbefales. 
Det er mange hotell å velge mellom. Vi fikk muligheten til å bo på vakre Wald Huus Davos, et hotell nær skiløypene og alpinbakkene med basseng og fitness senter.
Marcus Monsen. Foto: NTB scanpix
